Jeg husker første gang jeg hørte The The... hvorvidt det var høsten 1983 eller vinteren 1984 er jeg usikker på - men jeg husker at det var Harald Are Lund som på P1 formidlet "Uncertain Smile". Så fengende, så full av alt som utgjør en god poplåt - men samtidig fyllt av en udefinerbar uro. Jeg husker også at akkurat den låten inneholdt den cooleste pianosoloen jeg noensinne kunne huske å ha hørt, og at jeg noterte meg navnet The The på en fremtidig innkjøpsliste.

Den gang da var budsjettet for platekjøp mer enn beskjedent begrenset, så det tok faktisk noen år før jeg gikk til anskaffelse av "Soul Mining". Da jeg først gjorde det ble jeg knapt skuffet. The The - aka vår gode venn Matt Johnson - angriper umiddelbart med ubehagelige og stakkatoe "I've Been Waiting For Tomorrow (All Of My Life)" for deretter å dempe de musikalske virkemidlene med trekkspill og fele i "This Is The Day" - et stykke popkunst som lukter fransk frokost og landsens lykke, men som under overflaten varsler indre sorg.

Slik fortsetter albumet - vekselsvis mellom pågående, illevarslende musikalske stykker, og de mest innsmigrende eksempler på begrepet popmusikk. Fellestrekket for samtlige sanger er dog den ubehagelige, klaustrofobiske og nærmest desperate stemningen som tekstene og Johnsons innbitte og tidvis spyttende fremføring av disse skaper.

Blant alle godbitene på albumet er det alltid to spor jeg vender tilbake til: "The Twilight Hour" og "Soul Mining". Det første av disse kler usikkerhet og sjalusi naken på en måte som bør skape ubehag og gjenkjennelse hos mange, og tittelsporet er - som teksten innledningsvis innbyr assosiasjoner til - som å flyte nedover en underjordisk elv, hvor det drypper og slår ekko mellom veggene; vakkert men skremmende.

Senere på 80-tallet gikk The The til angrep på tro, tvil, kynisme og moral på mer generelt grunnlag, men her konsentrerer Johnson seg om egen navle. "Soul Mining" fremstår som et brutalt personlig album, hvor den unge Johnson blottlegger alle sine svakheter og all sin usikkerhet for hele verden. Albumet er kun syv låter og snaue 42 minutter langt, men det inneholder noe av den ærligste, mest fascinerende og levedyktige musikken jeg noensinne har hørt. Selv om The The på mange måter skapte et bedre album med "Infected" (1986), så rokker ikke det ved at "Soul Mining" nok er det av The Thes album som står mitt hjerte nærmest.

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.