Tears For Fears' debutalbum kommer for all fremtid å ha gjort seg fortjent til en plass i platehyllen i kraft av sine tre strålende hits - "Mad World", "Change" og "Pale Shelter" - ; disse er alle så sterke poplåter at det resterende av albumet kunne bestått av fyllstoff uten at det ville fått særlig innvirkning på dets salgspotensiale. Men som saken er, så demonstrerte duoen med all tydelighet at de kunne gjøre mer enn bare å skrive hits; "The Hurting" er et allsidig og på mange måter imponerende førstealbum.

Albumet åpner med det forholdsvis dystre tittelkuttet, og allerede her viser Smith og Orzabal at de var mer enn bare your average synthduo. Tears For Fears hadde allerede fra starten et langt mer akustisk lydbilde enn hva mange ser ut til å huske. Selv om synth og keyboard er de dominerende instrumentene, så er disse preget av varme og ikke kjølige toner. De påfølgende "Mad World" og "Pale Shelter" understreker dette, især "Pale Shelter" har en varm, pulserende tone som underbygges av Smith`s vare, vennlige vokal. I det hele tatt presenterte Tears For Fears i sine første år et distansert image via bilder og platecover som langt på vei signaliserte at de var kjøligere enn hva som faktisk var tilfelle.

Når det er sagt så må det sies at duoens hang til å fremstå som intelektuelle og smått høytidelige får rikt spillerom på albumet. "Ideas As Opiates" er en seig, jazzinfluert låt hvor intensjonen er bedre enn utførelsen. Når du nettopp er i ferd med å skulle dra et gjesp kommer imidlertid "Memories Fade" og vekker interessen igjen ved hjelp av en sterk melodi - som ligger godt innenfor "voksenpop"-segmentet - , et fint arrangement med smakfull saksofon, og Orzabal`s kanskje beste vokaljobb på albumet. Orzabal står for det meste av vokalen på albumets midtparti - Smith og Orzabal delte som kjent vokalen grovt sett 50/50, hvorav Smith tok seg av de mest utpregede poplåtene mens Orzabal sang på det tyngre stoffet. Det betyr ikke at Orzabal ikke er i stand til å synge de lysere og lettere låtene - bare hør på "Watch Me Bleed", en fengende poplåt som ikke står særlig mye tilbake i kvalitet for de tre tidligere nevnte singlene. "The Prisoner" er albumets dark horse, et pompøst, massivt lydbilde og en marsjerende, truende rytme - men den fungerer utmerket som et mellomspill før vakre "Start Of The Breakdown" med sitt karakteristiske pianotema avrunder platen.

Totalt sett er "The Hurting" et overraskende modent album til å komme fra to typer hvis fortid som musikere var som medlemmer av et ska-band. På bakgrunn av dette albumet er det ikke vanskelig å forstå hvorfor de ett par år senere klarte å forføre store deler av kloden med sin musikk; det musikalske utgangspunktet for braksuksessen med "Songs From The Big Chair" ligger nemlig her.

Bonussporene på rem-utgivelsen: Tre fine, faktisk, forlengede versjoner av de tre singlene. Ofte er datidens remix-utgaver på 12" i ettertid en lidelse å komme seg gjennom, men de tre som er inkludert her fungerer veldig bra. For øvrig er singelen "The Way You Are" - sluppet i etterkant av "The Hurting", men aldri inkludert på noe album - føyd til. En masete, smakløs og rimelig grusom låt - kun interessant i kraft av å være en del av Tears For Fears` historie.