ultrapop - tears for fears

Tears For Fears ble dannet i Bath, England 1981 under navnet History Of Headaches. Roland Orzabal (fullt navn Roland Orzabal De La Quintana) og Curt Smith traff hverandre allerede som trettenåringer, og innledet sine karrierer som musikere i ska-bandet Graduate. Etter Graduates oppløsning valgte Orzabal og Smith å fortsette samarbeidet, og etter å ha skiftet navn fra det ubrukelige History Of Headaches til det nesten like lite umiddelbare Tears For Fears (navnet er hentet fra psykolog Arthur Janovs bok "Prisoners Of Pain". Janov er mest kjent for sin utgivelse fra 1970 - "The Primal Scream", en bok som oppfordrer mennesker til å rope og skrike for å få ut sine innerste følelser og traumer), spilte de inn en demo og ble signet til Mercury.

Debutalbumet "The Hurting" (1983) resulterte i hele tre Topp 5 hits i England, og etablerte samtidig produsenten Chris Hughes (ex-trommeslager og produsent for Adam And The Ants), trommeslager Manny Elias og keyboardist Ian Stanley som sentrale skyggemedlemmer av Tears For Fears. Oppfølgeren "Songs From The Big Chair" (1985) innebar en utvikling fra det syntetiske lydbildet på "The Hurting" til ett mer bandpreget sound. En touch av soul og AOR medførte at duoen slo gjennom til ett bredere publikum over hele kloden, og anthemet "Shout" vil av mange huskes som deres signaturlåt.

Orzabals tendenser mot det pretensiøse - og mulige overvurdering av egne evner - medførte at Tears For Fears aldri helt klarte å følge opp suksessen til "Songs From The Big Chair". Singelen "Sowing The Seeds Of Love" fra "The Seeds Of Love" (1989) ble rett nok en større hit på begge sider av Atlanteren, men markerer også slutten for duoens storhetsperiode. Den etterhvert mer og mer tilsidesatte Smith forlot Tears For Fears i 1991 og gikk løs på en solokarriere som har ført lukt inn i det store intet. Både "Soul On Board" (1993) og "Mayfield" (1998, utgitt under artistnavnet Mayfield) ble stort sett ignorert av det platekjøpende publikum. Partner Orzabal fortsatte alene som Tears For Fears, men var gjennom 90-tallet ikke i nærheten av å oppnå tilsvarende suksess som han hadde sammen med Smith. I 2001 lanserte Orzabal albumet "Tom Cats Screaming Outside" under eget navn, og opplevde bedre kritikker enn på mange år.

I 2003 gjenopptok Orzabal og Smith samarbeidet. Problemer med plateselskapet medførte at det nye studioalbumet ble utsatt gjentatte ganger, etter mye frem og tilbake ble "Everybody Loves A Happy Ending" lansert på ulike tidspunkter og ulike selskaper i USA og England. Den lange tiden det tok for å få ut albumet - godt og vel ett år etter det først ble annonsert for utgivelse - , medførte at publikum mistet interesse og at duoens comeback ble skadelidende. En trøst for Tears For Fears i denne perioden, var muligens at Gary Jules og Michael Andrews versjon av "Mad World" toppet den britiske singlelisten julen 2003.