Høsten 1976 signerte de kontrakt med Seymour Steins nystartede selskap Sire, og platedebuterte med singelen "Love Goes To A Building On Fire" i februar 1977. Kort tid etter ble Jerry Harrison (eg. navn Jeremiah Griffin Harrison, ex-Jonathan Richman And The Modern Lovers) med som fjerde medlem. Debutalbumet "Talking Heads '77" kom sommeren 1977 og fikk strålende kritikker, dog uten å klatre særskilt høyt på noen albumliste (#60 i England, #97 i USA). "Talking Heads '77" vitnet om et band av den mer 'intelligente' skole, noe som skulle bli mer og mer fremtredende gjennom de påfølgende år og album.

Fra og med andrealbumet "More Songs About Buildings And Food" (1978) inngikk Talking Heads et tett samarbeid med Brian Eno. Som produsent, musiker og medkomponist på tre av bandets mest sentrale album, kan Eno nesten vurderes som et femte medlem av Talking Heads i årene 1978 til 1980. "More Songs About Buildings And Food" (1978), "Fear Of Music" (1979) og "Remain In Light" (1980) bragte Talking Heads mot stadig mer utfordrende rytmikk. Den rastløste, funkinspirerte new wave'n som preget debutalbumet var ved "Remain In Light" utviklet til intrikat artrock påvirket av afrikansk polyrytmikk. I livesammenheng ble Talking Heads utvidet til et orkester bestående av et tosifret antall musikere for å gjenskape all den lyd albumene inneholdt.

Kommersielle trumfkort ble ikke Talking Heads gjennom disse albumene, men de var nå etablert som kritikerfavoritter og nøt stor respekt blant en jevnt voksende fanskare. En 14. plass på den engelske singlelisten med "Once In A Lifetime" våren 1981, ble bandets inntil da høyeste listeplassering og viste at deres musikk også hadde salgsmuligheter utover de smalere rekker.

1981 ble benyttet til sideprosjekter, hvorav ekteparet Weymouths og Frantz' (de giftet seg i 1977) utspill som Tom Tom Club oppnådde størst kommersiell suksess. Tom Tom Club var langt lettere kost enn Talking Heads, og singelen "Wordy Rappinghood" kapret en 7. plass i England sommeren 1981. Weymouth og Frantz opererte med ujevne mellomrom som Tom Tom Club helt frem til 1992. Byrne og Eno lanserte det eksperimentelle albumet "My Life In The Bush Of Ghosts" i 1981, og Jerry Harrison solodebuterte med "The Red And The Black" samme år. Både Byrne og Harrison opprettholdt gjennom hele 80-tallet roller som soloartist og / eller produsent ved siden av Talking Heads.

Da de fire igjen samlet hovedfokus rundt Talking Heads i 1983, var det med et langt enklere album i form av "Speaking In Tounges". På mange måter en tilbakevending til debutalbumet, hvor rock, funk og svett storby var samlende tråder. "Speaking In Tounges" solgte bedre enn noen av deres tidligere album, og en 9. plass på den amerikanske singlelisten med "Burning Down The House" ble Talking Heads eneste topp ti plassering i hjemlandet. Konsertalbumet og filmen "Stop Making Sense" (1984) (regissert av Jonathan Demme, senere kjent for bl.a. "The Silence Of The Lambs" (1991) og "Philadelphia" (1993)) markerte på sett og vis et artistisk høydepunkt for Talking Heads som band.

Artistisk høydepunkt til tross for at deres tre siste album, "Little Creatures" (1985), "True Stories" (1986) og "Naked" (1988) bragte dem høyere salgstall og større oppmerksomhet enn noen gang ("Road To Nowhere" hentet fra "Little Creatures" står som bandets største hitsingle med bl.a. en 6. plass i England). "Little Creatures" og "True Stories", sistnevnte hadde følge av en spillefilm regissert av David Byrne, var begge preget av enklere, mer jordnær amerikansk rocktradisjon. Etter "Naked" brast bandet i biter og erklærte seg offisielt som oppløste i 1991.

David Byrne har siden vært aktiv i en rekke sammenhenger. Ved siden av å gjøre soloalbum har han jobbet som produsent, med filmmusikk og ikke minst som ambassadør for afrikansk og latinamerikansk musikk. Gjennom selskapet Luaka Bop lanserer Byrne en rekke artister fra fjernere strøk av verden, ikke minst har han hatt stor fokus på brasiliansk musikk. Weymouth / Harrison / Frantz dukket opp som The Heads i 1996, albumet "No Talking, Just Head" druknet imidlertid i mengden og fortalte at en gjenforening av Talking Heads neppe er levedyktig uten Byrne i rekkene.

søk etter 'talking heads' i ultrapop: