Billy MacKenzie står alene, og han står godt. Muligens mindre utfordrende enn tidligere utspill, men ikke mindre engasjerende av den grunn. "Perhaps" inneholder mer enn nok kitch, glam og søt larm til å rokke ved etablerte konvensjoner for god poptone.

Waiting For The Love Boat / Breakfast / Thirteen Feelings

Debutalbumet til JAMC har fått enkelte kritikere til å hevde at bandet egenhendig reddet britisk rock på midten av 80-tallet. En mild overdrivelse, men "Psychocandy"s fusjon av popdrops og far-out fuzz var og er en inspirerende opplevelse. Det er for øvrig vanskelig å tenke seg en mer beskrivende albumtittel enn nettopp "Psychocandy".

Just Like Honey / Taste The Floor / You Trip Me Up

Konseptalbum. Sammenhengende fortellinger og langstrakte musikalske suiter, vare stemninger og dundrende patos i en salig røre. "Misplaced Childhood"s plattform er forhatt og foraktet mer enn kanskje noen annen av rockens subsjangere. Det skal du bare glatt ignorere dersom du verdsetter vakker, berusende rock.

The Pseudo Silk Kimono / Bitter Suite - Heart Of Lothian / Lords Of The Backstage

"Low-Life" viser New Orders kombinasjon av indie og electro på sitt ypperste. Aldri før eller senere har de servert et sterkere sett låter på ett og samme brett. "Low-Life" er et album du ønsker å høre.

Love Vigilantes / The Perfect Kiss / Elegia

Med "Fables Of The Reconstruction" feide R.E.M. bort den siste rest av tvil om bandets kapasitet. Dypere, mer skyggefull musikk og et langt sprang i retning av det modne R.E.M. Fra nå av kunne ikke R.E.M. trå feil, fra nå av var det åpenbart at i R.E.M. hadde rocken avfødt et av sine største navn.

Feeling Gravitys Pull / Driver 8 / Wendell Gee

Kort og konsist. "Maskiner I Nirvana" er nesten over og ut før du rekker å telle 1, 2, 3. Bandets spinkleste og råeste album. I likhet med "Maskiner I Nirvana"s nakne produksjon har Krohn aldri skrevet knappere, spydigere og mer treffende tekster enn her.

Sannhet På Boks / Skjønnhet / Ekspander Eller Dø

Det er forholdsvis lang vei fra ungkommunisten Green Garthsides første inkarnasjon av Scritti Politti til det forfinede studioproduktet som utgjør "Cupid & Psyche 85". Blankpolert, nærmest uanstendig slick, syntetisk soulpop med soft upperclass eleganse. Et album som nesten, men bare nesten, får meg til å knytte en hvit v-genser om skuldrene.

The Word Girl / Small Talk / Wood Beez (Pray Like Aretha Franklin)

Av flere avfeid som The Smiths svakeste utgivelse, hvilket i så tilfelle forteller mer om de øvrige albumenes fortreffelighet enn "Meat Is Murder"s eventuelle svakheter. Her finnes like mange sterke låter og beske betrakninger som på bandets tre andre studiofremstøt.

The Headmaster Ritual / What She Said / Meat Is Murder

Med årene og nye generasjoner synes Stings udiskutable evner som komponist av intelligent, kvalitetssterk poprock å ha blitt glemt. Mange synes også å ha glemt at han på prisverdig vis inkorporerte jazz, verdensmusikk og tydelige sosiale / politiske holdninger i musikken. Det er godt mulig Sting har blitt en snotty overklassesnobb uten egentlig rot i dagens virkelighet, men det skal ikke ta fra ham æren for et album som "The Dream Of The Blue Turtles".

Russians / We Work The Black Seam / Moon Over Bourbon Street

The Big Music. Spirituell, stormende rock som er større enn skogene, dalene, fjellene og himmelen tilsammen. Men samtidig ydmyk. Musikk som kan gjøre deg religiøs, og hvorfor i all verden insisterte Mike Scott på å forkaste dette kongeriket til fordel for halvkvedet folkmusikk?

The Pan Within / Medicine Bow / Old England