Pervertert rockabilly - eller trashabilly, om du vil - i sakte fart. Groovy groove, skrudd sex, gapende galskap og hodeløs humor. "Psychedelic Jungle" er lyden av freaks med skinnjakka på vranga.

Rockin' Bones / Primitive / Cavemen

På deres andre album står Echo And The Bunnymen i fare for å begraves i tungsinn. Ubetinget bandets minst popvennlige utgivelse, men desto større er belønningen etterhvert som "Heaven Up Here" langsomt tar bolig i hode og sjel.

Show Of Strength / A Promise / All My Colours

"Dare" preget britisk pop mer enn kanskje noe annet album i 1981, en kommersiell triumf og en ny sjangerstandard. Dersom du av ubegripelige årsaker insisterer på kun å eie et synthpopalbum - så er "Dare" albumet du skal ha.

The Sound Of The Crowd / Do Or Die / Don't You Want Me

Med "Tin Drum" kom Japan endelig hjem. Til Kina. Særs original popmusikk inspirert av toner og rytmer fra det fjerne østen. Ingen, absolutt ingen, andre vestlige band har laget noe tilsvarende "Tin Drum".

The Art Of Parties / Visions Of China / Still Life In Mobile Homes

Et konseptalbum i vel så stor grad som bandets tidligere utgivelser, men løsere redigert og med større fokus på enkeltstående poplåter. Det siste av de klassiske Kraftwerk-albumene.

Computer World / Computer Love / It's More Fun To Compute

To enkeltstående album ble etter kort tid transformert til et dobbeltalbum. Imponerende kvantitet og kvalitet - elektronisk neonrock som forener skjønnhet og energi. Enkelte dager fremstår "Sons And Fascination / Sister Feelings Call" som Simple Minds' beste album

Sweat In Bullet / Boys From Brazil / Theme For Great Cities

Mørk gotikk og glitrende popmusikk, skyggefull og fargesprakende. "Juju" kan oppfattes på flere plan, men er først og fremst et bevis på hvilket spennende og originalt band Siouxsie And The Banshees var.

Arabian Knights / Halloween / Night Shift

Utvilsomt The Stranglers best gjennomførte fullengder siden debutalbumet "No More Heroes" tilbake i 1977. Skjerpet, fokusert og utstyrt med en rekke sterke låter. Til tider ganske eh... sophisticated, actually.

La Folie / Golden Brown / The Man They Love To Hate

Varmere men også mørkere enn bandets foregående album. Fyldig, pompøs synthpop preget av åpenbare kunstneriske ambisjoner. Personlig holder jeg "Rage In Eden" som Ultravox' fineste øyeblikk, men trolig hjelper det å være hengiven fan.

The Voice / I Remember (Death In The Afternoon) / Stranger Within

U2 finner form. Delvis sakral, delvis rasende rock som strekker seg mot himmelen og forbi. Det av bandets mange fine album som i aller størst grad makter å bevege meg.

Gloria / I Threw A Brick Through A Window / Tomorrow