Raga Rockers har operert med ujevne mellomrom og sporadiske utgivelser de seneste femten årene, denne høst er det duket for nok et gjenhør gjennom konserter og nytt samlealbum. De bakenforliggende årsaker kan gjerne være økonomiske, uten at noen bør gremmes over det. Raga Rockers tilhører de band som virkelig har gjort seg fortjent til en bit av ditt lommerusk og din fredagskveld.

De 'fire store' i norsk rock har i senere tid fått fornyet oppmerksomhet i pressen i en grad som vitner om stort behov for å understreke en selvstendig norsk rockhistorie. Den historien trenger vi, men samstundes risikerer man med det gjentatte maset om de 'fire store' som en slags samlet sekk å surre bort hvor ulike disse bandene faktisk var. De var ulike, på mange plan, og er fortsatt ulike. Jokke gikk løpet ut, døde, og ble ikon, Kjartan fant veien hjem og ble såvidt økonomisk trygg at det kan elles og melles om når og hvor nye utspill fra DumDum Boys er verdt tiden, Lars Lillo ble pen familiefar og pusler bak sine porter på Frogner. Og Michael? Michael går fortsatt gatelangs i Oslo by og bærer et hjerte av rock 'n' roll. Det siste er selvsagt ikke sant, for Krohn har også endelig blitt etablert. Men det føles slik, føles at Krohn fortsatt er den samme som før.

Raga Rockers regjerte gata. Raga Rockers var tøffest, Raga Rockers formidlet hofte, sjel og hjerte som ingen andre norske band har gjort, Raga Rockers gjorde alle andre til pyser. Raga Rockers er det mest effektive rockband dette land har fostret. Ett riff, komp med kniv mot strupe, tre treffsikre tanker på tre linjer. Det er alt hva det tar. Michael Krohn var min venn den gang jeg var litt mindre enn voksen, og enkelte ting forandrer seg aldri. Michael Krohn er fortsatt min mann.

Det alldeles unevnelig elendige samlealbumet "The Beginning Of The Raga Rockers" (1992) og to ganger lett ignorerbare livealbum i "Raga Live" (1990) og "Alive Again" (1995) - sistnevnte noe bedre enn førstnevnte - , har så langt vært Raga Rockers representanter på kompilasjonsmarkedet. "1983-2000 / Ragas Beste" med konsert fra Roskilde '99 på trekk, bør derfor ha alle forutsetninger til å bli en bedre samleutgivelse.

Det har det da også blitt, men altfor mye gjenstår å ønske til at "1983-2000 / Ragas Beste" kan karakteriseres som full tank. Låtutvalget på "1983-2000 / Ragas Beste" er langt bedre enn på "The Beginning Of The Raga Rockers", men det beror først og fremst på at antallet spor er flere ved denne anledning. Tredve spor på én cd - Raga vet å fatte seg i korthet - er ikke nok, det finnes neppe den tilhenger av bandet som ikke vil savne ti til femten kontante klassikere. Hva det sier om bandets imponerende rekke av enkeltstående spor er åpenbar når man tar i mente av det eneste overflødige kutt blant de tredve utvalgte er "Taxisangen". Her er ingen kronologi, men det er en fint sammensatt rekkefølge (med unntak for "Morgenraga", som selvsagt burde åpnet ballet). Lyden er brukbar, dog er det ikke snakk om reell remastering av opptakene.

"Live At Roskilde '99" ruller glatt traktor over "Raga Live" og "Alive Again", Raga Rockers lyder tent, tett og tungt foran et stort og entusiastisk publikum. Liveopptaket supplerer dessuten "Ragas Beste" ved å tette igjen noen av de mange hullene - "Sannhet På Boks", "Rundt Og Rundt", "Depp", "Skjønnhet", "Blakk", "Invitasjon", "Det Skjulte Kamera" - som cd1 etterlater. Sorgen er dog at "Trygge Her", som alltid blir tilsidesatt, ikke finner vei til verken cd1 eller cd2.

Rent innholdsmessig står utgivelsen derfor til bestått, med aksept for at det ikke vil være mulig å tilfredsstille alles definisjon av 'beste' gjennom tredve små spor, men booklet'en går så solid i minus at utgivelsen som helhet svekkes. En på alle måter pent skrevet, men historisk verdiløs, linernote av Mode Steinkjer, noen dugelige bilder i svart/hvitt og navn på bandmedlemmene, er alt hva Sonet har gitt plass til. Hvor er fakta? Hvor er hvem som spilte hva og hvor, hvor er hvilke spor som tilhører hvilke album, hvor er hvem som har produsert hva, hvor er tekstene? Det er til å bli grinete av mindre, for når Raga Rockers blir tilgodesett med nytt samlealbum bør noen kunne stramme seg opp og gjøre bedre verk enn dette. Da hjelper det ingenting at frontcoveret er Ragas klart beste, uten at det egentlig forteller stort, noensinne.

Som substitutt for sørgelige "The Beginning Of The Raga Rockers" hadde det vært lov å håpe på noe bedre enn "1983-2000 / Ragas Beste". I mangel av virkelig gode alternativer får det likevel duge som Ragas mest anstendige samlepakke til dags dato. En ordentlig runde med remastering og ekspansjon av Raga Rockers studioalbum er dog hva vi virkelig venter på, den som kan men ikke tar tak i den oppgave har knokler av gele.

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.