DumDum Boys tyr til tilsvarende taktikk som hva a-ha valgte tidligere i år; slipper ny single fra det store intet og uten form for varsel. Med dagens digitale hastverk, hvor det éne slår det neste ihjel og mangt fremstår temmelig flyktig, er uventet slipp trolig bedre markedsføring enn gradvis pirring lang tid i forvei. I det minste for de artister hvis navn er prominente nok til å generere full oppmerksomhet når nytt lanseres.

Siden forrige møte på plate, "Gravitasjon" (2006), har DumDum Boys rullet tilbake til opprinnelig format av kvartett, uten at det innebærer de store konsekvenser for stil og sound. "Snø På Mars" er DumDum Boys i velkjent terreng, denne gang i tempo typisk deres slentrende rusleturer. En sval smyger hvis strenger av synth bidrar til lett vibb av det utenomjordiske som tittelen signaliserer. Den setter seg lett etter ganske få lytt, en pen, klart sympatisk forsmak på albumet som er ventet senere i høst.

Snø På Mars

index : plateomtaler

Det svenske skivbolaget MNW tok sats i 1969 og var gjennom de neste par tiår Nordens største uavhengige selskap og distributør for musikk. Serien 'MNW Klassiker' har gjennom de seneste år skjenket oss en rekke samlere tilegnet mange av Sveriges beste band, samlere av anstendig kvalitet og til sympatisk pris. Fra den rikholdige katalogen har de også puslet sammen temasamlere til inklusjon i 'MNW Klassiker', så som omhandlende punk, prog og viser.

"Svensk Postpunk", med undertittel "Ett Svenskt 80-tal", inngår i serien og er en riktig fin prøvesmak på den mengde artister Sverige fostret i tiden etter punk. Trettifem kutt på aksen 1980 - '88, med - tittel tatt i betraktning - naturlig tyngdepunkt tillagt periodens yngre år. Enkelte navn er velkjente størrelser, andre er noe mer perifére, og en god andel er nok heller uhørte på vår side av grensen. Slettes ikke alt er direkte rystende bra, slettes ikke alt smelter presist inn i allmenn definisjon av det noe diffuse, og brede, begrep 'postpunk'. Men som riss over og en invitasjon til grundigere utforskning av tiårets mer eller mindre alternative svensker, fungerer "Svensk Postpunk" til stå og vel så.

Her i huset gikk den rett hjem, med som resultat nyoppfrisket anerkjennelse av hvor sterke broderfolket var - og er - innen segmentet pop / rock. Informativ linernote, to linjer viet hver av artistene, presise data for hvert kutt, samt en håndfull bilder; gir i spann med det musikalske omfang inntrykk av solid pakke. For en utgivelse hvis prislapp vakler mellom 100 +/-, innebærer dette et realt varp for den som går med vagt eller undertrykket ønske om dypere dykk i det svenske 80-tall.

cd #1: Lustans Lakejer : Massans Sorl / Commando M Pigg : Mot Stjärnorna / Brända Barn : Under Ditt Skinn / Imperiet : Blå Himlen Blues / Memento Mori : Nu Vaknar Tusen Själar / Reeperbahn : Marrakesh / TT Reuter : 2000 År / Twice A Man : Russian Tractors / Global Infantilists : A Sense Of Belonging / Garbochock : Invasion / Cortex : The Freaks / Kai Martin & Stick : Rör, Rör, Rör Dig Nu / Dom Dummaste : Jesu Kristi 100 Krig / The Leather Nun : Gimme Gimme Gimme / Tredje Mannen : Cul-De-Sac / Marie & The Wildwood Flower : Salty Hound / Modern Art : Behind Mickey Mouse

cd #2: Blue For Two : Stay Casey / Lolita Pop : Salta Diamanter / Camouflage : Syster Sol / Diestinct : Ensam För En Dag / Underjordiska Lyxorkestern : Gary Nilsson, I Love You / Abcess Exil : Stjärnor Faller / Man Klan : Love For Pleasure / Thirteen Moons Suddenly : One Summer / Tant Strul : Amason / Ståålfågel : En Dag I Varuhuset / Sator Codex : Leech / Stadion : Hunger / Babylon Blues : Har Vi Inte Grävt För Många Hål? / SH! : Skrik / Att Som & Unter Den Linden : Fixerad / Kitchen And The Plastic Spoons : Liberty / All That Jazz : Banner Of Love / Dansdepartementet : Wankers!

index : plateomtaler

Under romstering i hyller en temmelig arg og bister søndag formiddag - du vet, en slik søndag formiddag på skikkelig tverke - her forleden uke, ramlet The Swamp Babies' lille monster av et samlealbum ut. Smekk i spiller, volum elleve, etter ti minutter banket nabo'n tungt i veggen. For sent og fullstendig fånyttes, humøret var allerede blitt til fett glis og det resterende av denne søndag ble en vandring på blomster og kjærlighet. Sånn cirka.

"Twisted Tales Of Lust, Hate And Violence... And A Little Bit Of Love" er ingen halvgal beskrivelse av The Swamp Babies, ei heller er album eller band noen dårlig kur for å kverke vrange dager. Om hvem og hva skulle være helt fremmed, kikk over til Music for scumbags... nok en gang for noen få ord om bandets histore notért i forkant av utgivelsen. På en tid da det igjen begynte å bli bryet verdt å høre på musikalske bråkmakere, var denne banden fra Bergen blant landets aller beste. Deres brygg med protopunk, hardrock og garasje nedsprutet av fuzz og wah-wah var uhyre effektiv den gang da; og er sannelig like raff i dag.

"Twisted Tales Of Lust, Hate And Violence... And A Little Bit Of Love" er hele trettifire spor fra The Swamp Babies' karriere mellom 1987 og '93, med deres eneste fulle album i vinyls form, ep'er, kassetter, demoer, out-takes og liveopptak inkludert. For en stor del veldig mye av hva The Swamp Babies' gjorde, dog med savn av kutt fra deres to første vinylutgivelser på hhv. 7" og 12". Hvilket er synd og skam i og med at begge disse er riktig knall. Sutring over dét lagt til side; her er en massiv mengde iltre, soniske sumpbeibs støttet av linernote, solid info, og korrekt harry omslag, til lyst og glede for drittsekker fra sør til nord.

cd #1: Highway Hooker / Jive Assed Broad / Raisin' Hell / El Santo / Ride / Slavehead / Whatcha Gonna Do? / I Hate You / Psychospiritual / Beyond Love / One Silver Dollar / The Screaming Pope / I Am A Dog (demo) / Hypnotic

cd #2: Jesus Down / Hypnotic / Sonic Orgasm / Evil Eyes / No Permission / Macho Cock Talk / Rock 'n' Roll Rabbi / Beyond Love / Mindfire / Black Heart (live) / Intro / Gone Fishing / Candybox / Kick Start Me Baby / Kung Fu Fighting / Icehole / Hand Of God / I Am A Dog / Blind Idiot Drinking God / PB Blues (live)

index : plateomtaler

Mens vi venter på postmannen som trasker veien fra Belgia til vår port for å overlevere The Neon Judgements nye album - "Smack" - , duger "Box" som knaskende god appetittvekker. "Box" var det første vink i form av utgivelse etter duoens gjenforening i 2004; en slags bekreftelse og demonstrasjon av fortid før de ga seg i kast med nytt materiale.

"Box" er stykket i to, der første cd er originalinnspillinger fra de helt første år - dvs. 1981 til 1984 - ; med unntak for "S.T.L.G." som stammer fra 1988. Disk to henter inn mange av de samme sporene, men her formatert og endevendt av eksterne mixmastere, før det hele rundes av med tre tidligere uutgitte kutt. Med andre ord saker for liten og saker for stor, en kombi av kart for nybegynnere og skatt for erfarne.

Som selv tilhørende den gruppe der aldri har utført riktig intimt samkvem med The Neon Judgement, faller derfor første cd inn som hovedfokus. Om minimal synth, for å driste seg til å benytte dét omkverulerte sjangerbegrep, var duoens kjerne i de tidlige år, viser samlingen at de var mer og friere enn som så. The Neon Judgement spinner, og det ikke bare grunnet image eller flittig bruk av gitar, flerfoldige tråder til konvensjonelle pop- og rockstrukturer. Sjekk "I Wish I Could" og "I Must Be On My Own" for The Neon Judgement på rocker'n, "Tomorrow In The Papers" for noe tilnærmet goth møter new romantics, "Too Cold To Breathe" for liflig synthpop. Når den noe senere "S.T.L.G." illustrerer utviklingen i retning EBM og "Nion" er primitiv på nivå med Suicide, blir variasjonen stor og summen gildere enn kun minimal / industrial.

Hørt under ett gir "Box" mersmak - da også tatt i betraktning at flesteparten av remiksene fungerer fint - og lyst på grundigere graving i The Neon Judgements katalog. Hvilket skulle bety at "Box" som kompilasjon fungerer utmerket i henhold til intensjon.

cd #1 - inbox01 / originals: TV Treated / Tomorrow In The Papers / The Fashion Party / Factory Walk / I Wish I Could / Concrete (It Feels So Strong) / Nion / Too Cold To Breathe / Please Release Me Let Me GoGo / I Must Be On My Own / S.T.L.G. / Braindance / The Fashion Party (live) / Concrete - N.Y. Stoney Wall Doll (live) / Sister Sue (live)

cd #2 - outbox02 / remixes: Factory Walk (The Hacker Remix) / Nion (Terence Fixmer Remix) / The Fashion Party (Millimetric Remix) / TV Treated (Tiga Vox Remix) / Too Cold To Breathe (Vive La Fête Remix) / Tomorrow In The Papers (Implant / Krafty Remix) / TV Treated (Neon Electronics / 3D Remix) / The Fashion Party (Headman Remix) / Machine Life (prev. unreleased) / Schizofrenic Freddy (prev. unreleased) / Sweet Revenge (prev. unreleased)

index : plateomtaler

Mange ville tatt for gitt at Killing Jokes sessions for BBC var utgitt for flertallige år siden, dét bandets størrelse og antallet Peel Sessions på disk tilegnet øvrige artister tatt i betraktning. Men nei; "The Peel Sessions 1979 - 1981" markerer debut på cd for innspillingene som her favnes.

Fire sessions styrt av John Peel samt bonus i form av tre spor fra Richard Skinner Session, totalt sytten kutt med kun én overlapp. Som 1979-1981 tilsier med materiale hentet fra Killing Jokes to første album, men også inkludert enkelte rariteter - "Nuclear Boy", "Malicious Boogie" - som har vært harde å finne i andre sammenhenger. I det hele en sterk dose mørk og aggressiv postpunk infisert av all den tribal-apokalypse Killing Joke anno sine tidlige år var i stand til å frembringe. Flertallet av sporene med tilstrekkelig tvist og skru til at de gir nye vinkler også for dem som er familiære med albumversjonene.

Skarp lyd, grei info, og grei linernote av bandets roadie (Alex Paterson, senere kjent i og med The Orb) den gang da, skulle gi gode nok argumenter for å oppdatere fra de bootlegs og semre mp3s som dette materialet tidligere har vært henvist til. Sikkert sagt vil "The Peel Sessions 1979 - 1981" være en ikke helt ueffen samling også for den som aldri har gitt seg Killing Jokes første krigsdanser i vold.

Pssyche / Wardance / Nuclear Boy / Malicious Boogie / Change / Tomorrow's World / Complication / The Fall Of Because / Tension / Butcher / The Hum / Empire Song / We Have Joy / Chop Chop / Tension / Unspeakable / Exit

index : plateomtaler

"Sonic Youth" var Sonic Youths debut på vinyl, et minialbum - eventuelt en ep - bestående av fem låter. Innspilt høsten 1981 og utgitt våren påfølgende år, viser utgivelsen et band som på det tidspunkt ikke helt hadde funnet den form vi siden har lært å kjenne. Graden av støy 'n feedback er beskjeden, "Sonic Youth" preges mer av famlende, dulgt groovende no wave.

Geffens oppdatering anno 2006 strammer opp lyden, legger ved en rekke livekutt fra september 1981, og henter med det frem en plate som lenge har holdt til i et forholdsvis tilsidesatt hjørne. For "Sonic Youth" har aldri blitt kanonisert, det stiller seg heller slik at "Confusion Is Sex" (1983) har inntatt rollen som Sonic Youths definerende startpunkt.

Blant Sonic Youths essensielle utgivelser? På langt nær. Kontra hva tilfellet er for mange andre artister, fremstår Sonic Youths debut ikke som noen klassiker. "Sonic Youth" vil helst være av interesse for den som er vel bevandret i bandets rikholdige katalog; for den bør Geffens nyutgivelse av "Sonic Youth" inngå som del av personlig pensum. De opprinnelige fem kutt, livesporene, samt ordrike linernotes, gir til sammen beskrivende innblikk i bandets formative år.

The Burning Spear / I Dreamed A Dream / She Is Not Alone / I Don't Want To Push It / The Good And The Bad / Hard Work (live) / Where The Red Fern Grows (live) / The Burning Spear (live) / Cosmopolitan Girl (live) / Loud And Soft (live) / Destroyer (live) / She Is Not Alone (live) / Where The Red Fern Grows (studio)

index : plateomtaler

Nick Lowe har med sine to seneste studioalbum holdt hus hos det kvalitetsbevisste Proper Records, så når det selskap lisensierer høydepunkter fra Lowes samlede karriere og serverer oss "Quiet Please... The New Best Of"; befinner sakene seg i kompetente hender.

"Quiet Please..." stiller opp hele førtini kutt i kronologisk rekke, fra Lowes spede start som pubrocker i 1974, via pur pop for folk her og nå, og opp til dagens distingverte singer / songwriter. Det aller meste er Lowe solo, men enkelte smakebiter fra hans lek med bl.a. Rockpile, Paul Carrack og Little Village er som seg hør og bør inkludert. Første trykk, såkalt 'limited edition' men som likefullt er standard hyllevare akkurat nå, legger dessuten ved dvd med ni promovideoer samt full konsert fra Belgia i 2007.

Personer med større dybdekjennskap til Lowe enn hva denne mann er i besittelse av, vil kan hende finne noe å peke fingeren på med hensyn til låtseleksjon. For meg, og det store flertall, duger dog "Quiet Please..." i rikelig monn. "Quiet Please..." evner på fortreffelig vis å demonstrere hvilken kløktig låtskriver Lowe er, hans vittighet, og i hvor stor grad han har holdt stand mot tidenes skiftende trender. Blant premissmakere har Lowe sjelden - aldri - vært 'hip', hvilket har gjort sitt til at mange som ville likt ham aldri har gitt ham sjansen. "Quiet Please..." gir en ypperlig anledning til å bøte på eventuell tidligere ignoranse, og det til en komisk billig penge omfanget tatt i betraktning.

Pent pakket er "Quiet Please..." også; grundig kommentert, illustrert, presentert. Det er utgivelser som denne som avfeier myten om at en best of aldri er mer enn kjappe, kyniske kroner for de involverte.

cd #1: (What's So Funny'Bout) Peace, Love And Understanding / So It Goes / Heart Of The City / Endless Sleep / Marie Provost / I Love The Sound Of Breaking Glass / Cracking Up / American Squirm / Cruel To Be Kind / Without Love / You Make Me / When I Write The Book / Play That Fast Thing (One More Time) / Burning / Heart / Raining Raining / Ragin' Eyes / Mess Around With Love / Wish You Were Here / L.A.F.S. / Half A Boy And Half A Man / The Gee And The Rick And The Three Card Trick / The Rose Of England / I Knew The Bride (When She Used To Rock And Roll) / Wishing Well

cd #2: Lovers Jamboree / Shting-Shtang / All Men Are Liars / What's Shakin' On The Hill / Don't Think About Here When You're Trying To Drive / Fool Who Knows / Soulful Wind / The Beast In Me / I Live On A Battlefield / Shelley My Love / You Inspire Me / Lonesome Reverie / Faithless Lover / What Lack Of Love Has Done / Man That I've Become / Lately I've Let Things Slide / Homewrecker / Has She Got A Friend? / Let's Stay In And Make Love / Indian Queens / I Trained Her To Love Me / People Change / Long Limbed Girl / Hope For Us All

dvd: I Love The Sound Of Breaking Glass / Little Hitler / No Reason / Cruel To Be Kind / Cracking Up / Ragin' Eyes / Half A Boy And Half A Man / I Knew The Bride (When She Used To Rock And Roll) / All Men Are Liars / Live, Ancienne Belgique Brussels, 2007

index : plateomtaler

"Live: Architecture & Morality & More" markerer gjenforeningen av OMD og deres definitive besetning - McCluskey, Humphreys, Holmes, Cooper - , samt tredve år passert siden den første, spede seilas. I opptak fra Hammersmith Apollo, London den 19. mai 2007 fremfører OMD den totale sum av hva som har blitt stående som deres ypperste album, etterfulgt av en løs og kjekk hitparade. Et etterhvert velkjent konsept.

"Architecture & Morality" (1981) fremvises ikke fra a til å men heller i en noe omarrangert rekkefølge som bygger opp klimaks med singlekuttene plassert avslutningsvis. Det medfører en noe annen opplevelse enn albumet, men fungerer fint og gir band så vel som publikum anledning til å varme opp. Låtene i seg selv er tro mot opprinnelige form, McCluskeys vokal holder distansen, og alt i alt er fremføringen av albumet en mer enn habil iscenesetting fra de modne menn.

Med prestasjonsangsten - som garantert gjorde seg gjeldende - forduftet, blir siste del og løse konfektbiter som "(Forever) Live And Die", "Locomotion", "Enola Gay" og "Electricity" akkurat den fine bonus som de er ment å være. "Romance Of The Telescope", b-side fra singleutgaven av "Joan Of Arc", tar siste stikk og lukker på smart sett den sirkel konserten er bygd rundt.

"Live: Architecture & Morality & More" er nok helst forbeholdt fans av OMD, og for disse er det liten grunn til å nøle. En billig booklet fattig på informasjon gir et litt stusselig ytre, rent musikalsk er det imidlertid lite å utsette på verket. For den som ikke blir tilfreds av lyd alene, er utgivelsen også tilgjengelig som dvd.

Architecture & Morality / Sealand / The New Stone Age / Georgia / She's Leaving / Souvenir / Joan Of Arc / Joan Of Arc (Maid Of Orelans) / The Beginning And The End / If You Leave / (Forever) Live And Die / Pandora's Box / Locomotion / Sailing On The Seven Seas / Enola Gay / Electricity / Romance Of The Telescope

index : plateomtaler