TAV! er nok det av den norske nyveivens band som pr. dags dato, takket være REC 90, best har fått dekket og dokumentert sitt virke i cd-format. "Live 1980" er derfor som ren og skjær bonus å regne for alle som i de senere år har trykket bandets studiomateriale til ører og bryst.

"Live 1980" er ett opptak fra Hulen i Bergen den 07. oktober 1980, festet til tape av NRK Hordaland. Med NRK på jobb borger det for lydkvalitet langt over den standard det ville vært å forvente om konserten var tatt opp i privat regi, og "Live 1980" lyder da også like crisp som om det skulle vært gjort i går. Energien, rytmene og de mange klassiske låtene sørger for en konsert og et innhold som tåler repetive lytt; hvilket gjør "Live 1980" til noe mer enn bare nostalgisk snapshot. TAV!s vri - innslag av ska, treffende tekster, vokalistrolle på rullering, farfisa (tidenes trolig tøffeste instrument) - gjør sound og spor til langt mer levende og tidløse enn ditto fra mange andre av fortidens aktører.

Et fyldig hefte med mange fine bilder og enda flere fine ord om TAV! og tidsånden fra en rekke musikere, produsenter og skribenter, fullfører inntrykket av "Live 1980" som en utgivelse skapt av og med hengivenhet. Selskap, fotografer, designer, tekstforfattere, produsent (og flere med) har alle bidratt vederlagsfritt; alle inntekter fra "Live 1980" går uavkortet til avdøde Lasse Myrvolds datter.

Albatross / Du Sklei Meg Så Nær Innpå Livet / Spisse Sko / På Vei Hjem / De Invalide / Døgnflue / Bare Du Som Passer På / Søster, Søster / Ingen Vei Tilbake / Igjen / Hekt / Menneskelig Svikt / Discodrøv / Materialtretthet / Blålys

Beastie Boys befinner seg i en egentlig ganske så unik posisjon. Tre hvite menn hvis musikk er forankret i en sjanger dominert av sorte, har gjennom år bygget seg opp en bred grad av aksept og respekt som få andre kan vise til. De tilhører et mikroskopisk antall artister med basis i hip hop som tolereres av selv de mest fordomsfulle rockere, og det uten at dette har kostet dem kompromisser eller tapt anseelse blant sine egne. Skjønt egne og egne; Beastie Boys har alltid vært sine egne egne. Fra kick off som punkere i 1979, via miks mellom rap og hardrock, til etterhvert å finne ståsted i sitt helt særegne sound.

Posisjonen skyldes selvsagt at Beastie Boys er så mye mer enn bare rap, de er også punk, funk, rock og i det hele tatt et lite laboratorium av alskens populærmusikalske knep. Det artige er at de i all sin vimsing mellom det rent ut sagt dustete og det genuint geniale, har grabbet til seg en nesten uhørt stor kommersiell plattform. Som eksempel på at det er fullt mulig å nå fryktelig langt gjennom å gjøre sin egen greie, er Beastie Boys en solid prototype.

"Anthology - The Sounds Of Science" er mer enn to timer musikk, omkranset av et hefte på åtti sider som gir bilder og informasjon til hvert enkelt kutt. Hørt uten pauseknapp er det to intense og rett så utmattende timer for den med distansert forhold til trioen, det store flertall vil nok få størst utbytte ved å forsyne seg med moderate porsjoner ad gangen. Men uavhengig av behov og magemål, enten dette er begrenset til ønske om de store hits eller ekspandert til ønske om å grave dypere, er "Anthology - The Sounds Of Science" en obligatorisk samling.

cd #1: Beastie Boys / Slow And Low / Shake Your Rump / Gratitude / Skills To Pay The Bills / Root Down / Believe Me / Sure Shot / Body Movin' / Boomin' Granny / Fight For Your Right / Country Mike's Theme / Pass The Mic / Something's Got To Give / Bodhisattva Vow / Sabrosa / Song For The Man / Soba Violence / Alive / Jimmy James / Three MC's And One DJ

cd #2: The Biz Vs. The Nuge / Sabotage / Shadrach / Brass Monkey / Time For Livin' / Dub The Mic / Benny And The Jets / The Negotiation Limerick File / I Want Some / She's On It / Son Of Neckbone / Get It Together / Twenty Questions / Remote Control / Railroad Blues / Live Wire / So What'cha Want / Netty's Girl / Egg Raid On Mojo / Hey Ladies / Intergalactic

Selv med flere studioalbum og enda flere samlealbum plusset på de siste snart femten år; det tilårskomne "The Best Of" er stadig den kompilasjon som gir full og best valuta for allmuen. Det skyldes selvsagt ikke minst den kjensgjerning at Jones' bevegelser siden skiftet '80/'90 nok aldri vil bli vurdert blant hans store øyeblikk; men også fordi "The Best Of" fra første stund var og er et godt og representativt samlealbum.

Nærmere åtti minutter musikk er skviset inn på "The Best Of", med selvsagt vekt på materiale fra de to album Jones alltid vil bli målt opp mot - "Human's Lib" (1984) og "Dream Into Action" (1985). Her er alt den tilfeldige lytter vil trenge for å gi Jones en rettferdig vurdering, inkludert minibiografi samt ellers grei info.

Til en viss grad er Howard Jones en undervurdert musiker og popkomponist, og hans valg av Donald Fagens "I.G.Y. (What A Beautiful World)" som nytt kutt i forbindelse med "The Best Of" er kan hende illustrerende for hvilken type artist Jones selv ønsker å bli oppfattet som. Like slepen og smart som Fagen er Jones kanskje ikke, men i sine beste stunder skapte han kløktig pop med varig verdi.

What Is Love? / New Song / Pearl In The Shell / Always Asking Questions / Things Can Only Get Better / Like To Get To Know You Well / Life In One Day / You Know I Love You.. Don't You? / Hide And Seek / No One Is To Blame / Look Mama / The Prisoner / Everlasting Love / Lift Me Up / Tears To Tell / Two Souls / I.G.Y. (What A Beautiful World) / City Song

"The Best Of" er med unntak for tilføyelsen av "Angel", en omstokking av kuttene samt nytt design, ikke særlig mye mer enn "The Best Of Fra Lippo Lippi 85-95" (1995). Siden det er mange år siden "The Best Of Fra Lippo Lippi 85-95" ble destruert og slettet fra kataloger, er det dog helt greit at Fra Lippo Lippis hjerte og sjel gjennom alle år, Rune Kristoffersen, viser den omtanke å igjen gjøre et samlealbum tilgjengelig.

Med eksempler fra bandets to første album utelatt, vier "The Best Of" all sin tid til den periode da Fra Lippo Lippi opplevde en viss kommersiell fremgang etterfulgt av bratt fall. Det gir et svært homogent inntrykk av Fra Lippo Lippis musikk, hvor det meste er svalt, pent og kledelig hyggelig. Her og der bikker det mot småkjedelig, når sant skal sies, men jevnt over flyter det fagert og ikke minst fremstår kuttene fra det utskjelte "Light And Shade" (1987) som mer sympatiske når de her er løsrevet fra albumets helhet.

Verdt å merke seg er at hele ni av låtene er nyinnspillinger fra 1994/95, noe som dels ble gjort av 'kunstneriske hensyn' og dels av kontraktsmessige årsaker. Rune Kristoffersen selv fremholder de nye versjonene som langt bedre enn originalinnspillingene, noe som i varierende grad kan være diskutabelt. Hørt gjennom disse ører vinner ikke kuttene fra "Songs" (1985) noe terreng i sine nye, diskret modererte, fasonger. Med en tittel som "Best Of" må det forresten være lov til å spekulere over hvorfor "Come Summer" ikke er inkludert?

Shouldn't Have To Be Like That / Angel / Love Is A Lonely Harbour / Light And Shade / Naive / Beauty And Madness / Everybody Everywhere / Crazy Wisdom / Everytime I See You (live) / Even Tall Trees Bend / Coming Home / Thief In Paradise / Leaving / Mother's Little Soldier / Dreams

Noen band er altfor allsidige og komplekse til at en liten kompilasjon kan kapre en slags konklusjon over en hel katalog. Faith No More er et slikt band, hvis fusjon av metal, funk, rap, symfo, soul og lukket institusjon aldri vil komme til sin rett gjennom et utvalg singler. "This Is It" er med andre ord definitivt ikke 'it'; det er kun tale om riper i overflaten. Dog gode riper.

"This Is It" samler selvsagt alt det selvsagte, og med det fyller den sin misjon om å være kolleksjon for det store kollektiv. Ros skal imidlertid "This Is It" først og fremst få fordi A. Mindre selvfølgelige kutt som "The Cowboy Song", "As The Worms Turns" og "The Perfect Crime" er vedlagte, B. Heftet er innholdsrikt og detaljert, C. (og dette ikke aller minst) Det hele løper kronologisk og gir sympatisk rom for titler fra før "The Real Thing" (1989). Sistnevnte faktum er det å håpe at gir litt stress og pes for den som går etter "This Is It" med det mål å kun tilegne seg "Epic" og "Easy".

Arabian Disco / We Care A Lot / Annie's Song / Introduce Yourself / From Out Of Nowhere / Epic / Falling To Pieces / War Pigs / The Cowboy Song / As The Worms Turns (live) / Midlife Crisis / A Small Victory / Be Aggressive / Easy / Digging The Grave / Evidence / Last Cup Of Sorrow / Ashes To Ashes / The Perfect Crime

"21 Singles" er verken mer hokus eller pokus enn hva navnet forteller; den er alle av bandets engelske singleutgivelser fra 1984 til 1998 i sirlig kronologi. Dét, samt en stilig designet booklet, gjør "21 Singles" til et solid kart for den som stiller uten fuzzboks eller kjennskap til The Jesus And Mary Chains katalog. The Jesus And Mary Chain var, deres sjanger tatt i betraktning, et uhyre sterkt singleband som ved en rekke anledninger klarte å krysse undergrunn med instant pop.

For de mange som er vel bevandret i The Jesus And Mary Chain er imidlertid "21 Singles" ikke særlig interessant, annet enn gjennom å være en hendig samling av kjent materiale. Da vil de strålende rotekassene av singler, b-sider og alternative versjoner som "Barbed Wire Kisses " (1988) og "The Sound Of Speed" (1993) utgjør, straks være mer pirrende alternativer.

Upside Down / Never Understand / You Trip Me Up / Just Like Honey / Some Candy Talking / April Skies / Happy When It Rains / Darklands / Sidewalking / Blues From A Gun / Head On / Rollercoaster / Reverence / Far Gone And Out / Almost Gold / Snakedriver / Sometimes Always / Come On / I Hate Rock N' Roll / Cracking Up / I Love Rock N' Roll

Et lite paradoks ved Spandau Ballet er at de, som innledningsvis blant de mest radikale av nyromantikkens store navn, ganske snart ble scenens kanskje mest konservative navn i musikalsk henseende. Der Duran Duran beholdt en utfordrende egg og ABC forble eventyrlystne over mange år, spaserte Spandau Ballet etter kort tid inn i en voksen salong for velstelt pop og hvit soul. Men samstundes som deres to første album gir større musikalsk spenning enn de kommende, har det seg også slik at de verken før eller senere var bedre enn på "True" (1983).

Det noe søtladne og sedate ved Spandau Ballet kommer godt frem på "Gold", en utgivelse som samler (nesten) samtlige av bandets singler og dekker hele livslinjen fra 1980 til 1990. De var strengt tatt sterkere som album- enn som singleband, noe som helt sikkert er diskutabelt etter smak og behag, hvilket forteller at hørt fra dette hjørnet så yter ikke "Gold" bandet full rettferdighet. Om singlene og de største hits er hva som i all hovedsak begjæres, er imidlertid "Gold" det sikreste stikk blant Spandau Ballets mange oppsamlingsheat. Atten kutt og syttisyv minutter over én disk er tilnærmet full pakke, lyd og utvalg er upåklagelig og heftet er riktig fjongt og fint med en god minibiografi samt en håndfull pene bilder mellom permene.

Gold / True / Only When You Leave / Lifeline / Communication / Instinction / Chant No. 1 (I Don't Need This Pressure On) / To Cut A Long Story Short / The Freeze / Musclebound / Paint Me Down / Raw / Round And Round / Highly Strung / Fight For Ourselves / I'll Fly For You / Be Free With Your Love / Through The Barricades

At fjorårets "Never Say Never" ikke sparket Kim Wildes karriere inn i nytt gir, falt vel ikke som en bombe i noens hage. Med det står Wildes fasit der den har stått i mange år; en håndfull minneverdige singler og en artist hvis ettermæle lever bedre på et velvalgt samlealbum enn på et hvilket som helst studioalbum.

Der kommer "The Very Best Of" inn som et mer enn godt nok alternativ, med mulig varsko til de raringene som måtte mene at Wilde ikke er komplett uten tøysehit'en "Rockin' Around The Christmas Tree" (begått sammen med Mel Smith i 1987). For med unntak av nevnte kapsler "The Very Best Of" i kronologisk rekke hva menigmann og -kvinne trenger av Wilde.

Som best var Wilde de første par årene, da stod hun for en frisk miks av maskinell bubblegum og yppig powerpop ("Water On Glass" er et solid argument). Senere ble det litt variabelt av både det ene og det andre, men bror og far Wilde snekret nok gode singler gjennom årene til at de seksten som ligger her gir jevn trivsel fra start til slutt.

Kids In America / Chequered Love / Water On Glass / Cambodia / View From A Bridge / Child Come Away / Love Blonde / Rage To Love / You Keep Me Hanging On / Another Step (Closer To You) / You Came / Never Trust A Stranger / Four Letter Word / Love Is Holy / If I Can't Have You / Loved / View From A Bridge (raw remix) / Kids In America (d-bop's bright lights mix)

Det vil ikke være helt feil å si at New Model Army var - og fortsatt er - et band som uanfektet av tid og trend løp sitt helt eget løp. Med røtter i punk og med et sterkt politisk engasjement, fant frontmann Justin Sullivan og hans krigere et lojalt og forholdsvis stort publikum på de britiske øyer. New Model Armys miks av energisk sloganrock, folk, stolt høyland, postpunk og politikk var aldri éndimensjonal; selv om deres hang til refreng i allsang kan vitne om det motsatte. I glimt ikke helt ulike et band som The Alarm, men med større spenn og spenning enn Mike Peters & Co.

"History" samler i kronologisk rekke samtlige singler fra årene under EMI, det vil si perioden 1985 til 1992. Hva det innebærer er at historien ikke er komplett, og at enkelte blinkskudd fra tidlige år savnes. De i alt fjorten kutt som ligger her utgjør imidlertid en rett så imponerende rekke. New Model Armys rock er fengende, folkelig og bærer en standhaftig tro og vilje som smitter. Hadde det ikke vært for deres bastante politiske misjon, ville New Model Army trolig fanget et langt bredere publikum. På den annen side; da ville de nok heller ikke vært New Model Army, men for lengst forfalt til et bredbeint band for stadionrockere.

Sjekk gjerne "No Rest", "Brave New World", "51st State", "White Coats" (en personlig favoritt), "Vagabonds" og "Purity" for en slags fasit på hva New Model Army er.

No Rest / Better Than Them / Brave New World / 51st State / Poision Street / White Coats / Stupid Questions / Vagabonds / Green And Grey / Get Me Out / Purity / Space (live) / Far Better Thing / Higher Wall

Jerry Dammers og hans The Specials / Special AKA var selve fundamentet for hele den britiske ska-bevegelsen som oppstod på slutten av 70-tallet. Ikke bare i kraft av det musikalske, men også som grunnleggere av det helt sentrale plateselskapet 2-Tone samt i utforming av ska'ens image og politiske bevissthet. 2-Tones karakteristiske sjakkrutede omslag og figuren Walt Jabsco (den tegnede '2-Tone mannen') har siden blitt utført i utallige varianter på utallige utgivelser av internasjonale ska-band, og står den dag i dag som kjennetegn nummer én for ska-utgivelser.

Den viktigste årsak til The Specials' fortsatte posisjon er dog det faktum at de var helt i tet også musikalsk. "Stereo-Typical, A's, B's And Rarities" samler hver tone The Specials / Special AKA lanserte i single- og ep-format, a-sider, b-sider og alternative / forlengede versjoner. Cd en + to løper kronologisk gjennom katalogen fra 1979 til 1984, mens cd tre tar hånd om maxiutgavene. Kritikk av låtseleksjon faller derfor i dette samletilfellet på sin egen urimelighet; du får alt og kan egentlig bare beklage deg over at det muligens blir for mye. Cd tre og flere av b-sidene henvender seg nok mer til den dediserte tilhenger enn den tilfeldige lytter, men lite eller ingenting av det som befinner seg på de tre cd'ene fortjener status som unyttig eller kjedelig.

Den enkle og slanke "The Singles" (1991) er et godt alternativ for de som føler at 46 spor blir vel mektig, men når rikets dominerende platekjede pr. dags dato lagerfører "Stereo-Typical, A's, B's And Rarities" til nice price kan du like gjerne plukke boksen og ta med den bonus som denne gir.

cd #1: Gangsters / A Message To You Rudy / Nite Klub / Too Much Too Young / Guns Of Navarone / Skinhead Symphony / Rat Race / Rude Boys Outa Jail / Stereotype / International Jet Set / Do Nothing / Maggie's Farm / Braggin' And Tryin' Not To Lie / Rude Boys Outa Jail (version) / Ghost Town / Why? / Friday Night, Saturday Morning / Concrete Jungle (live) / Racquel

cd #2: The Boiler / Theme From The Boiler / Jungle Music / Rasta Call You / Easter Island / War Crimes (The Crime Remains The Same) / Version / Racist Friend / Bright Lights / Nelson Mandela / Break Down The Door / What I Like Most About You Is Your Girlfriend / Can't Get A Break / Nelson Mandela '88 / Ghost Dub '91 / Let Us Unite

cd #3: Ghost Town (extended version) / Why? (extended version) / War Crimes (extended version) / Racist Friend (instrumental) / Bright Lights (instrumental) / Nelson Mandela (extended version) / Break Down The Door (extended version) / What I Like Most About You Is Your Girlfriend (extended version) / Can' Get A Break (extended version) / Nelson Mandela '88 (the whole world is watching dance mix) / Ghost Dub '91 + Let Us Unite

For et band som aldri rakk flere enn to studioalbum, er fem utgivelser i kategorien samlealbum bevis på at gammelt nytt kan selges om igjen og om igjen. Silvertone har så visst melket The Stone Roses for hva de er verdt, pluss litt til.

"The Very Best Of" er det foreløpig siste, og mer enn godt mulig også det beste. Her er alle de største titlene, single- såvel som albumkutt. Absolutt ingenting av spenning for den som kjenner The Stone Roses, men verdt å merke seg er at den nær ti minutter lange utgaven av "Fools Gold" er den versjonen som ligger inkludert på "The Very Best Of". Grom vare éne og alene.

En fyldig booklet med en usedvanlig god linernote (John McReady), teller "The Very Best Of" opp til det sikre valg for den som så gjerne vil ha The Stone Roses i samleformat. Når det er sagt: Du kommer selvsagt ikke spesielt langt her i verden uten også å ha "The Stone Roses" (1989) i eie.

I Wanna Be Adored / She Bangs The Drums / Ten Storey Love Song / Waterfall / Made Of Stone / Love Spreads / What The World Is Waiting For / Sally Cinnamon / Fools Gold / Begging You / Elephant Stone / Breaking Into Heaven / One Love / This Is The One / I Am The Resurrection