En fortsettelse og markering av Live Aid tyve år etter har ligget i kortene det seneste året, med det kommende G8 toppmøtet i Edinburgh som bakgrunn fant Geldof og Live 8 et punkt som også kunne gjøre evenementet aktuelt og relevant. En ny runde med formål å samle inn konkrete kroner til det stadig like fattige Afrika, ville blitt en pinlig opplevelse. Denne gang var formålet derfor å synliggjøre ett par svært banale problemstillinger, bevisstgjøre vestlig ungdom, og å legge press på klodens åtte mest innflytelsesrike land. Derfor blir 2. juli 2005 stående som en selvstendig begivenhet, heller enn bare som 13. juli 1985 revisited og minnet.

Live 8 ble i omfang enda større enn hva Live Aid var i 1985. Med Hyde Park, London som hovedsete og konserter i bl.a. Philadelphia, Berlin, Roma, Tokyo, Moskva og Johannesburg, estimerte Geldof selv at rundt tre milliarder tv-seere tittet innom i løpet av de ti-elleve timene det hele pågikk. Sikkert en kvalifisert overdrivelse, men de massene som var møtt opp i Hyde Park og Philadelphia gir et hint om at også et betydelig antall av verdens tv-seere tilbragte deler av dagen med Live 8.

Uten en ordentlig forhåndsannonsert sendeplan ble sendingen noe av en jojo-opplevelse, store sprang og brutale kutt fra en scene til en annen, og fra en artist til den neste. Det rent tekniske holdt likevel imponerende standard, her gikk verken lyd eller bilde ut til venstre eller inn i svart. Der Live Aid var en teknologisk bragd for tyve år siden, fremstod Live 8 som ren rutine for produsenter og mannskap. Ren rutine virket det derimot ikke å være for Finn Bjelke, en vanligvis verbalt sterk herremann som uten hjelp av manus og tidsplan fremstod ganske hjelpesløs. Bjelke har kapasitet til langt bedre enn hva han klarte denne gang.

Artistene, som tross alt er hovedårsaken til all oppmerksomhet, var mange, fine og gode. Under slike arrangementer tilgis alle og man koser seg selv med dem man ikke setter videre pris på. De åpenbare artistiske høydepunktene kan trolig de fleste enes om. Robbie Williams, Madonna og et gjenforent Pink Floyd vil bli husket bedre enn de øvrige. Gode figurer gjorde dog også The Who (som vanlig), Annie Lennox, Sting, Paul McCartney (en usannsynlig tøff "Helter Skelter"), U2, Velvet Revolver og Green Day (som virkelig stod på). Utover dette var det meste på det hyggelig jevne, med unntak for den bedrøvelige forestillingen a-ha leverte. Lydproblemer, javel - men du verden så lite profesjonelt Harket taklet det der han fomlet med øreproppene sine.

Kritikken angående det begrensede fokuset på afrikanske artister er malplassert og lite gjennomtenkt. Afrikanske artister ukjent for tv-publikum er ikke det som trekker oppmerksomhet, sannheten er at de færreste overhodet bryr seg med disse like lite som de ville brydd seg med lokale størrelser fra Kosovo eller Norge. Live 8 er ingen artistgalla for å fremheve verken vestlige eller afrikanske artisters fortreffelighet, det er en galla for å fremheve en konkret sak. Til det trenger man navn, og dess større navn dess større oppmerksomhet.

Det grunnleggende budskapet som var Live 8s formål å formidle, ble godt ivaretatt med enkle, effektive videomontasjer konserten gjennom. Harde fakta satt på spissen, rene tall, bilder som forteller mer enn ord. Hvorvidt det hjelper i det lange løp, hvorvidt de tallene som ble banket inn gang etter gang huskes i utbredt grad om en uke eller to, er heller tvilsomt. Noen vil nok huske, og G8 toppmøtet vil ganske sikkert bli omfattet av større interesse blant mange enn om Live 8 ikke hadde funnet sted. Det store bildet, den virkelige problemstillingen, vil dog neppe endres i nærmeste fremtid.

Kveldsnytt avbrøt NRKs sending i noen få minutter rundt klokken elleve. Den selvsagte toppsaken var Live 8, sak nummer to på agendaen var en begynnende krangel mellom Senterpartiets Haga og Venstres Sponheim om norsk landbruk, EU og forholdet til subsidier / støtteordninger. Hvor mange reagerte på - den helt sikkert tilfeldige - overgangen fra Live 8s forsøk på å tegne det store bildet, til europeisk, proteksjonistisk realpolitikk som frarøver Afrika de fleste muligheter til å konkurrere på de rike lands markeder? Sannsynligvis altfor få.

Som Live 8 gjentok og gjentok: Det dreier seg ikke om veldedighet, det dreier seg om rettferdighet.