ultrapop - killing joke

Dannet av Jaz Coleman (eg. navn Jeremy Coleman), Geordie (eg. navn K. Walker), Youth (eg. navn Martin Glover) og Paul Ferguson i London, England, 1979. Takket være stor oppmerksomhet etter opptak hos John Peel og ett par singler utgitt på egen label - Malicious Damage - , fikk Killing Joke kontrakt med E'G. Med deres tre-fire første album etablerte bandet med utgangspunkt i aggressiv postpunk et lydbilde og image med referanser til doom, goth og apokalyptisk metal. Killing Joke av denne periode vurderes til å være blant de viktigste influensene for 90-tallets industrielle alternativrock og metal.

Vokalist Colemans okkultiske interesser sendte Killing Joke ut på en av rockhistoriens særeste utflukter i tiden rundt tredjealbumet "Revelations" (1982). I den tro at ragnarokk var nært forestående, søkte hele bandet for en kort periode tilflukt på Island under den formening at sagaøya var ett av de steder som ville unnslippe undergang. Samstundes med det islandske intermezzo forlot Youth bandet og dannet Brilliant, i hans sted kom Guy Pratt inn. Pratt ble i bandet ett års tid før han gikk videre til australske Icehouse, Paul Raven tok deretter over bassen i tide for "Fire Dances" (1983).

Gjennom de neste albumene og tiåret ut, utviklet Killing Joke det musikalske formatet i mer konvensjonell retning. Albumet "Night Time" (1985) ble godt mottatt og solgte pent, men deretter vendte både kritikere og publikum ryggen til bandet. For en kort periode på slutten av 80-tallet var Killing Joke mer eller mindre oppløst, Coleman inngikk samarbeid med Anne Dudley (Art Of Noise), noe som resulterte i albumet "Songs From The Victorious City" (1991).

Killing Joke ganger tre fant dog sammen igjen, Jaz / Geordie / Raven hentet inn Martin Atkins (eks-PiL, senere Pigface og Ministry) som erstatning for Ferguson. Atkins forsvant etter det lavprofilerte "Extremities, Dirt And Various Repressed Emotions" (1990) og ble erstattet av Geoff Duggmore (eks-Art Of Noise), samtidig takket Raven for seg og gikk videre til å jobbe med Prong. Atkins / Raven / Geordie / Ferguson samlet seg for øvrig i det kortlivede Murder Inc. sammen med Chris Connelly i 1991/92. Etter Ravens avskjed vendte Youth tilbake som bassist, i "Pandemonium" (1994) opplevde Killing Joke de høyeste salgstallene på nærmere ti år. Den nye amerikanske alternativrocken bidro på dette tidspunkt til en revitalisering og rehabilitering av Killing Joke, men "Democracy" (1996) klarte ikke å følge opp og etter dette gikk Killing Joke i dvale.

Coleman viet de påfølgende år til en karriere som komponist av klassisk musikk. Han har laget flere symfonier, og som bosatt på New Zealand har han vært engasjert som huskomponist av New Zealand Symphony Orchestra. Youths rolle som produsent og remikser tør være kjent for de aller fleste, han har de seneste ti årene tilhørt bransjens mest etterspurte produsenter og har samarbeidet med en rekke av de aller største navnene.

Jaz / Geordie / Raven / Youth gjorde comeback som Killing Joke med "Killing Joke" i 2003, et album som mottok tildels svært gode kritikker. Denne ble i 2006 fulgt opp av "Hosannas From The Basements Of Hell". Vinteren 2008 slo de fire opprinnelige medlemmene seg sammen igjen, med nytt album og verdensturné samme høst.