Howard Jones
Human's Lib
WEA, cd 1984
Med debutalbumet "Human's Lib" markerte Howard Jones seg som en av de mest spennende og lovende nykommerne i
1984. Av flere årsaker er det lett å forbinde ham med en annen britisk soloartist fra samme periode; Nik Kershaw. De
debuterte begge rundt samme tidspunkt, de opplevde begge stor og umiddelbar suksess med sine første utgivelser,
og de var begge langt mer talentfulle låtskrivere enn majoriteten av artistene de konkurrerte mot på hitlistene
og i postermagasinene. Sammenlignet med Kershaws ganske tradisjonelle lydbilde, fremstår imidlertid Jones som en mer
vågal og spennende artist.
"Human's Lib" er lyden av oppfinnsom state of the art synthpop anno 1984, og inkluderer klanger, tonelandskaper og
rytmer som vitner om en inspirert artist med vilje og evne til å utforske nye vinkler. Han leker på sett og vis med
formatet på samme måte som Thomas Dolby, men makter i langt større grad enn Dolby å omforme leken med synth og
teknologiske duppedingser til kommersiell popmusikk. Selv om "Human's Lib" er svært syntetisk i uttrykket, er det
et varmt og levende album. Jones er pianist - han lærte seg å spille piano fra han var syv år gammel - , og er ikke redd for å
hente inn små elementer fra sjangere som funk eller
symfonisk rock. Han oppviser dessuten en human, ydmyk og klok innstilling til verden rundt seg, en innstilling som
både direkte og indirekte kommer til uttrykk gjennom tekstene og gir flere av låtene en nesten naiv hippievibe.
"New Song" var Jones' første single (utgitt høsten 1983), den resulterte i en tredjeplass på den engelske singlelisten og
ble også en mindre hit i USA. Den viser Jones fra hans mest ukompliserte popside, en fin låt men som sammenlignet med
resten av albumet blir veldig munter, lettvint og sommerlig. Albumet som helhet føles mer alvorlig og voksent, og sidestilt med
de øvrige tre singlene hentet fra albumet blekner "New Song" ganske raskt. "What Is Love?" var oppfølgeren til
"New Song", og er det kuttet som for alvor gjorde Jones til et navn å notere bak øret. Utvilsomt albumets beste spor
regnet etter salgsmessig potensiale, en stilig, smakfull låt med et uforglemmelig refreng og en deilig bittersøt tone. De to
siste singlene viser Jones fra litt andre ulike musikalske sider enn den rendyrkede popmelodien. Hektisk, drivende nesten-funk med
kunstige blåsere utgjør hovedfundamentet for "Pearl In The Shell", duvende, ambiente keyboards farger mollstemte
"Hide And Seek". Sistnevnte er trolig det sporet fra "Human's Lib" som gjør størst inntrykk over tid. En fascinerende
låt som skaper panoramabilder av et goldt, rødlig ørkenlandskap hvor ingenting eksisterer - kun en evig vandring i
altoppslukende ensomhet.
Det av disse fire sporene som er mest definerende for albumet som helhet er nok "Pearl In The Shell". Mer eller mindre tilsvarende
låter er "Equality", "Conditioning" og ikke minst "Hunt The Self". Alle disse er rytmefokuserte, raske låter med spenst og
iørefallende arrangementer. "Conditioning" er dog noe mørkere enn de andre, med forvrengt vokal i refrenget og ramlende, light-industrielle
detaljer ikke helt ulikt det Depeche Mode tapetserte sitt "Some Great Reward" med samme år. For øvrig
har det alltid undret meg hvorfor ypperlige "Equality" ikke fant veien til singleformat. Dennes berusende synthtema og boblende energi er
som skapt for hitlistene, og gir en veldig lyst til å hoppe opp og ned; noe som resulterer i albumets bronseplass etter "What Is Love?" og
"Hide And Seek".
Enkelte mer anonyme spor - "Don't Always Look At The Rain" er pretty-melankolsk men griper ikke, "Natural" mangler det
lille ekstra - reduserer på ingen måte totalopplevelsen av albumet. Etter tyve år i selskap med "Human's Lib" - gjennom kassettutgave, via vinyl og til cd - er det fortsatt en stor glede å høre platen. På min skala utmerker "Human's Lib" seg som blant synthpopens aller beste album, og som et
av 80-tallets mest givende popalbum uansett subsjanger. Hans neste album - "Dream Into Action" (1985) - var en solid
oppfølger, men "Human's Lib" fortjener likevel statusen som Jones' definitive album.
|
Enig eller uenig? Post din mening...
|
|