ultrapop - the jesus and mary chain

The Jesus And Mary Chain ble dannet av brødrene Jim og William Reid senhøsten 1983, en formasjon av bandet som ikke gjorde annet enn å spille inn ett par primitive demoer. Vinteren 1984 ble The Jesus And Mary Chain til et ordentlig band, med innlemmelse av bassist Douglas Hart og 16 år gamle Murray Dalglish på trommer. Navnet ble hentet fra en linje overhørt i en Bing Crosby film, hvilket er en noe tam bakgrunn for et bandnavn som i seg selv viste seg å være egnet til å provosere enkelte.

Etter noen sporadiske konserter på Glasgows - beliggende kun ett par mil fra bandets hjemsted i medium store / lille East Kilbride - klubbscener, flyttet de fire til London, England. Her kapret de med bakgrunn i ett par konserter samt en demo kontrakt med det nystartede (og senere svært innflytelsesrike) Creation Records, og lanserte debutsingelen "Upside Down" i november 1984. "Upside Down" fant ingen plass på de regulære hitlistene, men gikk helt i tet på den engelske indielisten og fikk journalister såvel som plateselskap til å snappe etter pusten og spre om seg med superlativer. WEA's underlabel Blanco Y Negro fikk The Jesus And Mary Chains underskrifter, en label bandet holdt seg trofast til de neste ti år.

Den unge, og ikke spesielt kompetente, Dalglish ble straks etter utgivelse av "Upside Down" erstattet av Bobby Gillespie (ex-Wake og senere profilert frontmann i Primal Scream), som kom til å sitte bak trommene i The Jesus And Mary Chain frem til sommeren 1986. Dette ble det første av senere svært mange besetningskifter, noe som gjør at The Jesus And Mary Chain alltid har blitt oppfattet som brødrene Reid omgitt av diverse leiesoldater. Det er ikke helt rettferdig mot enkelte av de øvrige bandmedlemmer, for Douglas Hart (1984-90), Ben Lurie (1989-98), Steve Monti (1990-95) og Nick Sanderson (1993-98) har alle vært sentrale og stabile brikker over tid.

Fra vinteren 1985 og frem til høsten samme år kom det tre singler som samtlige hevet The Jesus And Mary Chains status, samt forventninger til debutalbumet, mot skyene og et stykke over. "Never Understand" (#47 i England), "You Trip Me Up" (#55 i England) og "Just Like Honey" (#45 i England) viste alle et band som skilte seg ut fra de fleste av sine samtidige; de var truende og mørke møter mellom infernalsk feedback / støy og glitrende indiepop. Bandets nedlatende og selvsikre holdninger i møte med journalister og publikum, bidro til å gi The Jesus And Mary Chain rykte som arrogante bråkmakere. Deres tidvis hyperkorte konserter (i enkelte tilfeller ikke stort lengre i varighet enn sparsommelige 15-25 minutter), skapte mye negativ oppmerksomhet; uten at det fikk færre til å møte opp eller løse inn billett. Til Norge kom The Jesus And Mary Chain så tidlig som 23. mai 1985, da de serverte 35 minutter med 'byrockinferno i sort' (overskrift på konsertomtale, Puls #6.85) for ett fullsatt Renegat i Oslo.

Debutalbumet "Psychocandy" ble lansert i november 1985, i takt med den kollektive hyllest platen mottok ved utgivelse har den siden plassert seg som et stykke klassisk rock. Det påfølgende "Darklands" (1987) viste et band som dempet og døyvet de drøyeste støyutfluktene til fordel for fokus på tydeligere melodi, noe som bragte albumet opp til en 5. plass på den engelske albumlisten. Ved "Automatic" (1989) virket de fleste å være enige om at The Jesus And Mary Chains moment var noe på retur; ett strammere og mer monotont, maskinelt lybilde med trommemaskiner i bunn fikk flere kritikere til for første gang å gi bandet laber omtale.

Etter "Automatic" forlot Hart bandet og gikk i gang med en karriere som regissør av musikkvideoer (han har gjort saker for blant andre My Bloody Valentine, Primal Scream og Paul Weller), noe som ikke forhindret The Reids i å gå løs på ett nytt tiår. Hissige, nær industrielle "Reverence" (1992) ble en skarp hit (#10 i England) og skapte håp om at The Jesus And Mary Chain var kapable til å nyorientere seg inn i den jungel av nye, alternative band som slo hardt under første halvpart av 90-tallet. Albumet "Honey's Dead" (1992) er da også å regne som The Jesus And Mary Chain på høyde, mens "Stoned And Dethroned" (1994) var langt roligere i uttrykk enn hva de fleste forventet, noe som medførte blandet mottakelse og kommersiell posisjon som i beste fall på stedet hvil. "Stoned And Dethroned" er dog det eneste av bandets album som klatret inn på den amerikanske topp 100 (så vidt det var, med #98 som høyeste notering), noe som avstedkom et samlealbum - "Hate Rock N' Roll" (1995) - som ble utgitt kun i USA. Forsøket på å flørte med USA førte imidlertid ikke til noe stort, og av svært mange ble The Jesus And Mary Chain nå oppfattet som utgåtte Doc Martens tappet for den kredibilitet de en gang hadde.

Med sistealbumet "Munki" (1998) var The Jesus And Mary Chain tilbake på Creation (utgitt av SubPop i USA) og ringen sluttet. Albumets klare kvaliteter til tross, salget var moderat og oppmerksomheten rundt det fortalte at bandets tid som virkelig relevante var et tilbakelagt kapittel. I oktober 1999 ble The Jesus And Mary Chain stedt til hvile, hvorpå Jim Reid startet opp Freeheat (med blant andre Ben Lurie og Nick Sanderson som medlemmer) og William Reid gikk solo under navnet Lazycame. Hver for seg har de to blad Reid syslet med musikk i ymse sammenhenger helt opp til i dag, uten at de har pådratt seg store omtaler eller oppnådd noen suksess på linje med sitt tidligere band.

I januar 2007 ble det annonsert at The Jesus And Mary Chain skulle opptre på The Coachella Festival i USA den 27. april, noe som litt etter litt ble fulgt opp med flere bekreftede konsertdatoer. Den 10. august 2007 befinner de seg på Øyafestivalen i Oslo, og som bekreftelse på at gjenforeningen er permanent og ikke bare skyldes kortsiktig, desperat behov for kontanter; går The Jesus And Mary Chain i studio til høsten for å flette sammen nytt album.