ultrapop - japan

Japan ble dannet i London, England i 1974. Brødrene David og Steve Batt (som tok henholdsvis Sylvian og Jansen som respektive artistnavn) fant sammen med skolekameratene Mick Karn (eg. navn Anthony Michaelides) og Richard Barbieri en felles interesse i mote, glam og musikk.

Med unntak for Mick Karn - som spilte fagott i London Schools Symphony Orchestra - behersket ingen av dem noen instrumenter ved dannelsen av Japan, de tilbragte derfor lang tid i øvingslokalet før de dukket opp til overflaten i 1977. På dette tidspunkt var gitarist Rob Dean blitt bandets femte medlem, og sammen fremstod de som en tilnærmet metalinfluert variant av glamrock. Promoteringen av debutalbumet "Adolescent Sex" foregikk bl.a. som oppvarmingsband for Blue Öyster Cult. Bandets kraftige bruk av sminke og lange hår gjorde at de skilte seg ganske kraftig fra de fleste andre band i punktidens London; men det tyske selskapet Ariola-Hansa så likevel potensielle kommersielle kvaliteter i dem.

Bandets tre album på Ariola-Hansa viste en gradvis utvikling fra glamrock mot mer sofistikert, rytmisk popmusikk preget av toner og klanger fra asiatisk tradisjonsmusikk. Platesalget var det derimot så som så med, og etter at Ariola-Hansa ikke ønsket å fornye kontrakten etter "Quiet Life" (1980), befant Japan seg på Virgin fra og med "Gentlemen Take Polaroids" (1980). "Gentlemen Take Polaroids" og "Tin Drum" (1981) var de eneste albumene Japan rakk å gjøre for Virgin før bandet gikk i oppløsning. Begge platene fremviste et modent, musikalsk fascinerende band som til sist hadde maktet å skape et egenartet men samtidig salgbart sound.

I ett par korte år var Japan et populært navn, men medlemmenes umake personligheter medførte at det var slutt allerede før utgivelsen av livealbumet "Oil On Canvas" i 1983. Rob Dean hadde forlatt Japan allerede ved utgivelsen av "Gentlemen Take Polaroids", ganske enkelt fordi hans gitar var blitt mer eller mindre overflødig slik bandets lydbilde hadde utviklet seg. Mick Karn brukte mye tid på sin bi-geskjeft som skulptør foruten at hans egenskaper som bassist var i ferd med å gjøre ham til en populær studiomusiker. Nådestøtet for Japan som band var nok likevel David Sylvians intense uvilje mot å være popstjerne, en rolle han for enhver pris ønsket å unnslippe.

Om Japans storhetstid var av relativt kortvarig karakter, så har samtlige av bandets fire kjernemedlemmer gjort seg bemerket i en rekke musikalske sammenhenger i etterkant. Mest profilert har naturlig nok David Sylvians solokarriere vært, både gjennom rene soloalbum og i samarbeid med musikere som Robert Fripp (King Crimson), Ryuichi Sakamoto, og flere med. Mick Karn gir med ujevne mellomrom ut soloalbum og har også samarbeidet med Pete Murphy (ex-Bauhaus) i bandkonseptet Dali's Car. Steve Jansen og Richard Barbieri har gitt ut musikk sammen under egne navn og som The Dolphin Brothers, og Barbieri er medlem av Steven Wilsons profilerte Porcupine Tree. Alle fire bidrar med jevne mellomrom på hverandres plater, og i 1989 var alle samlet for en kort periode under navnet Rain Tree Crow. Det eneste resultatet av den gjenforeningen ble albumet "Rain Tree Crow" (1991).