Før "Dare", før to kvinnelige korister og før Oakey klippet luggen, eksisterte det et ganske annet The Human League enn det perfekte popensemblet som forførte den vestlige verden i 1981. "Reproduction" er The Human Leagues albumdebut og består av et sett elektrolåter av delvis introvert og tildels vrang karakter. Det merkverdige coverbildet - dansende stiletthæler og sko over sprukket glass med nakne, gråtende spedbarn under - gir en viss pekepinn om at "Reproduction" er et album som ikke er rettet mot alle.

Det er likevel ikke så forferdelig lang vei fra "Reproduction" til "Dare" som noen antyder, men musikken er mindre pop og langt mindre umiddelbar. Først og fremst er det Oakeys stemme - han er et godt eksempel på den type vokalister som knappest kan synge men likefullt tilfører musikken uvurderlig styrke - som gjør at bandet allerede her fremstår lett gjenkjennelig, men spor som "Blind Youth" og "Empire State Human" mer enn antyder den teften for enkel, kommersiell synthpop som ett par år senere skulle bli veldig tydelig.

Nevnte "Empire State Human", et klokt singlevalg selv om den ikke noterte seg for plassering på hitlisten, er albumets sterkeste kort regnet etter rene poptermer - hørselen skal være sterkt nedsatt dersom "Empire State Human"s refreng ikke setter seg i nynnemuskelen. "Blind Youth" er ikke like direkte, men er uansett en sterk poplåt. Felles for begge disse er likevel en følelse av at låtenes fulle potensiale ikke kommer helt ut, de kunne begge vært enda tydeligere enn hva de fremstår som her. Nettopp følelsen av halvveis realisert låtmateriale er det dominerende inntrykket "Reproduction" etterlater. Samtlige spor innehar biter av storhet eller spenning, men så og si alle låter lider samtidig under manglende retningssans og utløsning. Aller tydeligst er det på albumets tre første spor samt på den ambisiøse bearbeidelsen av "You've Lost That Loving Feeling" med "Morale... You've Lost That Loving Feeling". Sistnevnte er en nesten ti minutter lang variasjon i nær ambiente farvann over en av pophistoriens mest elskelige standardlåter, og selv om The Human Leagues grep nok kan kalles interessant, har jeg mine tvil om at Spector var eller er videre imponert.

De innledende sporene preges delvis av lyder og arrangementer som står i gjeld til Kraftwerk, uten at de er ekstreme nok til å kunne karakteriseres som ren elektromusikk. The Human Leagues posisjon som et slags britisk Kraftwerk - den influensen er veldig klar på deres første singler - svekkes på "Reproduction" fordi elementer av tradisjonelle popstrukturer begynner å komme til overflaten. På den annen side kan man sikkert si det så enkelt som at verken "Almost Medieval", "Circus Of Death" eller "The Path Of Least Resistance" i seg selv er bemerkelsesverdige låter. Fine spor er dog den neonskimrende "The World Before Last" og "Austerity / Girl One", selv om sistnevnte inneholder litt for mange idéer og med fordel kunne vært strammet inn. "Austerity / Girl One" kan faktisk fungere som et godt eksempel på albumets totale styrke og svakhet - mange fine skisser men noe uferdig finish.

På sine premisser, som et dokument over et band i bevegelse og utvikling, er "Reproduction" et interessant album. Hovedinntrykket blir dog at The Human League på dette tidspunktet ikke helt evnet å fullføre egne idéer eller hadde total kontroll over maskineriet. Trolig fungerte deler av materialet bedre i livesammenheng, hvor Wrights lysbildeshow tilførte låtene en ekstra dimensjon som ikke kan gjenskapes i studioformat. "Reproduction" blir derfor hva man gjerne kaller et "spennende debutalbum som gir løfter om større ting", noe som igjen betyr at noviser bør tilnærme seg platen med moderate forventninger.

Skal du ha "Reproduction" er for øvrig denne nyutgivelsen versjonen å gå for. Med debutsingelen "Being Boiled" / "Circus Of Death" fra 1978 og ep'en "The Dignity Of Labour" + "Introducing" (b-side fra singleversjonen av "Empire State Human") inkludert, får du samtlige (med unntak for singelen "I Don't Depend On You" - men den ble utgitt som The Men) av The Human Leagues utgivelser på 70-tallet samlet på et sted.

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.