Med albumet "Small Mercies" kom Fra Lippo Lippi frem i lyset, i musikalsk forstand så vel som oppmerksomhetsmessig. De mest tungsindige musikalske maleriene fra debutalbumet var et tilbakelagt stadie, og albumet medførte en stille hvisken blant Skandinavias og Englands mer oppegående musikkskribenter.

Å høre på "Small Mercies" i dag er en blandet opplevelse, og det kan muligens ved et eventuelt første møte fortone seg vanskelig å høre de kvalitetene som forførte så kraftig i 1983. Sound og produksjon er ytterst spinkel, noe som nok delvis er bevisst men som også skyldes langt mer primitive innspillingsforhold enn hva de fleste band forholder seg til i dag. En primitiv, enkel trommestil og monotone basslinjer uten noe om og men danner et enkelt komp som vitner om bandets fortid som Joy Division disipler. Melodiene er nesten alle som en sentrert rundt piano, og resten av lydrommet fylles av diskret keyboards med mindre pianoet får dominere alene. Det fremstår som et uhyre enkelt album, med nesten gjennomsiktig lyd og små, melodiøse komposisjoner som grenser til farlig nær det banale.

Selv om uttrykket forsåvidt varierer fra det helt neddempede, coctailpreget i "French Painter Dead", til nesten-pop i "A Small Mercy" og "Now And Forever", og videre til et strengere og mindre umiddelbart tonelandskap representert ved "Barrier"; så fremstår albumet under ett som veldig enstonig. I de tilfellene hvor melodien er vanskelig å gripe blir det derfor stillestående og langtekkelig. Fra Lippo Lippi mangler totalt de truende, skyggefulle virkemidlene som kunne gitt en halvveis låt som "Barrier" det løftet den trenger. Når det motsatte er tilfelle - nevnte "A Small Mercy" og "Now and Forever", i tillegg til "The Treasure" - blir imidlertid resultatet vakker, melankolsk kunstpop som forsvarer sin plass i minnebøkene.

I en periode for ganske lenge siden, det vil vel si sånn cirka fra midten av 80-tallet og frem til midten av 90-tallet, hadde jeg en tendens til å utrope "Small Mercies" til en norsk klassiker. Den meningen kan jeg ikke lengere hevde, til det innehar albumet for mange svakheter i tillegg til at det fremstår uhyre tidstypisk og trolig vil oppfattes som relativt amatørmessig av mange i dag. Til tross for sine åpenbare svakheter så er likevel "Small Mercies" et av de norske albumene fra denne epoken som det virkelig er verdt å ta en lytt til; Fra Lippo Lippi var på den tiden et unikt band i norsk sammenheng - og albumets beste øyeblikk er det på ingen måter vanskelig å like den dag i dag.

Rune Grammofon relanserte denne platen på cd sammen med debutalbumet "In Silence" i mars 2003 under tittelen "The Early Years".

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.