Frankie Goes To Hollywood tiltrakk seg oppmerksomhet høsten 1982 med fremføringen av "Relax" på tv-showet The Tube. Det nye plateselskapet ZTT - startet av tidligere musikkjournalist Paul Morley og musiker / produsent Trevor Horn - tok kontakt og signerte kontrakt med bandet høsten 1983.

ZTT - Zang Tuum Tumb - ble grunnlagt i den hensikt å skape ny, oppsiktsvekkende popmusikk, både med hensyn til lyd, bilde og promotion. Med Frankie Goes To Hollywood fant Morley og Horn det rette materialet for å oppfylle sine visjoner om image og produksjon. "Relax" ble i oktober 1983 bandets første singel, en disco- / synthrock hybrid som i tekst og det visuelle mer enn flørtet med homo- og SM-sex. Singelen ble på grunn av tekst og video bannlyst på britisk radio, noe som bidro til å skape enda mer publisitet rundt låten og bragte den opp til 1. plass på den britiske singlelisten. Oppfølgeren "Two Tribes" toppet listene sommeren 1984, og debutalbumet "Welcome To The Pleasuredome" (1984) - som arrogant nok var et dobbeltalbum - ble en velfortjent storselger. Europa lot seg også forføre av Frankie Goes To Hollywood, mens musikken og fremtoningen til bandet trolig ble for radikal for det amerikanske markedet. I motsetning til mange samtidige britiske band, klarte aldri Frankie Goes To Hollywood å gjøre særlig inntrykk i USA, men i England og Europa markedsførte ZTT bandet for alt det var verdt og oversvømmet markedet med utallige varianter av singlene og t-skjorter med "Frankie Says..." slogan. Frankie Goes To Hollywood oppnådde toppnoteringer i England med alle sine tre første singler. Det hadde kun skjedd én gang tidligere, i 1963 da Gerry And The Pacemakers klarte samme bragd med sine tre første singler. Fjerdesingelen "Welcome To The Pleasuredome" klarte "bare" en 2. plass.

I og med at 1984 langt på vei var The Year Of Frankie, var forventningene store inn mot album nummer to. "Liverpool" fra 1986 ble imidlertid en stor skuffelse selv om det solgte godt i hjemlandet, der debutalbumet oppholdt seg totalt 66 uker på den engelske albumlisten, måtte "Liverpool" takke for seg etter stusselige 13 uker. Med ett fremstod bandet og deres bakmenn som idéløse, lite provoserende og tilhørende fjorårets mote. Kombinasjonen av dårlige kritikker for andrealbumet og kontraktmessige krangler med plateselskapet, medførte at bandet gikk i oppløsning i 1987.

Etter bandets oppløsning er det Holly Johnson som har vært den mest markante av medlemmene. Med "Blast" (1989) returnerte han som soloartist og var atter tilbake som nummer én på albumlistene, men både "Dreams That Money Can't Buy" (1991) og "Soulstream" (1999) forsvant i mengden og solgte særdeles dårlig. I 1993 avslørte Johnson at han var HIV-positiv, selvbiografien "A Bone In My Flute" kom i 1994. Originalbesetningen - minus Johnson - ble samlet høsten 2003 for opptak i forbindelse med tv-kanalen VH-1s serie "Bands Reunited".

søk etter 'frankie goes to hollywood' i ultrapop: