|
Eurythmics' røtter går tilbake til trioen Catch, dannet av Lennox / Stewart og Pete Coombes i 1977. Catch gjorde kun én single innen trioen
rekrutterte Eddy Chin og Jim Toomey, og ble til The Tourists. The Tourists lanserte to album på lille Logo i 1979, det siste av dette -
"Reality Effect" - skapte fin oppmerksomhet og bragte singelen "I Only Want To Be With You" opp til 4. plass i England. Nok en topp ti plassering
på singlelisten med "So Good To Be Back Home", fikk RCA på banen med kontrakt til The Tourists. Det ene albumet bandet gjorde for RCA ble
imidlertid et tilbakeslag, på tampen av 1980 gikk The Tourists i oppløsning.
Til tross for et skrantende parforhold, valgte Lennox / Stewart å fortsette samarbeidet og beholdt kontrakten med RCA. Fra The Tourists' uttrykk midt mellom new wave og pop, gikk Lennox / Stewart med Eurythmics
for kjølig synth. Debutalbumet "In The Garden" (1981) ble innspilt med produsent Conny Plank i Køln, et kaldt, kontinentalt album som ikke solgte stort.
Albumet og de påfølgende fire singlene misset alle plasseringer på de engelske listene. Vinteren 1983 vendte lykken for Eurythmics, albumet
"Sweet Dreams (Are Made Of This)" og singelen av samme navn medførte et plutselig gjennombrudd. Eurythmics kombinerte denne gang synth med større smak av
pop, noe som førte singelen til 2. plass i England og 1. plass i USA. Lennox / Stewart nølte ikke med å gripe sjansen, allerede i november 1983 ble
tredjealbumet "Touch" lansert. Albumet toppet i England og gikk til 7. plass i USA, godt hjulpet av større hits som "Who's That Girl?" og "Here Comes
The Rain Again".
Et midlertidig tilbakeslag med soundtracket til "1984" (1984), hindret ikke at duoen med de påfølgende studioalbumene etablerte seg
som en sikker storselger på det globale popmarkedet. "Be Yourself Tonight" (1985) og "Revenge" (1986) gjorde Eurythmics til mainstream pop for de store
massene, det tidligere fokuset på synth ble gjennom disse albumene erstattet av dyktig smidd pop med elementer av soul og stadionrock. Stewart
ble på denne tiden en ettertraktet produsent og medhjelper for andre artister, mens Lennox prøvde seg som skuespillerinne i "Revolution" (Al Pacino). Dagene
som ignorerte syntheksentrikere var så definitivt et tilbakelagt stadie. "Savage" (1987) og "We Too Are One" (1989) avstedkom gode plasseringer i hjemlandet - "We Too Are One" gikk endog til #1 - , men de store hitsinglene
uteble og Eurythmics solgte gradvis færre plater. Etter en siste single sommeren 1990 - "(My My) Baby's Gonna Cry") - gikk Lennox / Stewart hver til sitt.
Annie Lennox etablerte seg raskt som en populær soloartist, særlig under første halvpart av 90-tallet og med album som "Diva" (1992) og "Medusa"
(1995) - begge #1 i England - , traff hun et stort publikum. Dave Stewarts soloalbum og fremstøt sammen med The Spiritual Cowboys solgte med unntak for
filmmusikken til "Lily Was Here" (1990) langt dårligere, dog var han aktiv som låtskriver og produsent for en rekke andre artister gjennom 90-tallet. Under
BRIT Awards i 1999 stod Eurythmics igjen sammen på en scene, årsaken var tildelingen av årets ærespris. Inspirert av dette gikk Lennox / Stewart i studio
og gjorde "Peace" (1999), deres første album på ti år og et vellykket comeback på det kommersielle plan. Eurythmics ble så lagt på is igjen og
Lennox lanserte soloalbumet "Bare" i 2003. Høsten 2005 er Eurythmics atter tilbake, ny single og mulig nytt album innebærer at Lennox / Stewart ikke er
helt ferdige med Eurythmics ennå.
|
