De som frekventerer disse sidene noe hyppigere enn annethvert skuddår, har kanskje bitt seg merke i at denne utgivelsen er gitt en viss promotering. Den oppmerksomhet skyldes verken kjøpt, betalt eller nære relasjoner, den kommer som resultat av oppriktig begeistring over at det blir kastet lys over en opp til nå lite omskrevet side ved norsk pop.

Så lite omskrevet at da Svart Klovns "Knust Knekt" ble viet noen ord for en tid tilbake, ganske eplekjekt ble banket fast følgende:

“Den som vil lage en liste over norskprodusert synthpop fra 80-tallet, har ingen videre omfattende jobb foran seg„

Hva som dog er en sannhet, og blir poengtert i utgivelsens linernote, er at det ikke eksisterte noen 'synth-scene' i 80-tallets Norge. Det var løse fugler spredt her og der, fra fjern utkant til urbane strøk. Hver for seg produserte flertallet av de forskjellige navn i bare små kvanta, og for manges del ble synth som dominerende redskap begrenset til kun en kort fase; som en ny og spennende lek i spranget mellom punk og fremveksten av norsk rocks andre gullalder. I et så relativt lite miljø som norsk rock var den gang da, krysset gjerne de samme navn på tvers av ulike uttrykk fra det ene halvår til det neste. Så når duoen LiK og deres "Schizofren" ble inkludert på "Anarki & Kaos - Norsk Punk '79-'81" (1992), er det faktum at den ville passet vel så godt inn i det selskap "Maskindans" danner.

"Maskindans" demonstrerer i stort monn hvor spredt - eller bredt - definisjonen av norsk synth var i disse årene. Pur pop, ambient, depperock, avant, new romantics og elektropunk tvinnes til en stor bolk artister som dog hadde to ting til felles: 1. Synthesizer og progging som bærebjelker, 2. I overveiende grad ignorerte av det store laug medborgere, kritikere og selskaper. Gjennomslaget var minimalt, hvilket er én forklaring på hvorfor mange aldri kom seg til mer enn én demo eller single.

Noen gikk allikevel videre, og "Maskindans" kapsler da også langt flere familievenner enn hva en første overfladisk skann av innholdet gir inntrykk av. For her er Ole I'Dole - hvis "Space, Action, Sex Og Blod" er det eneste av samlingens 41 spor som tidligere har vært tilgjengelig på cd (samlealbumet "Høy Og Mørk - De Beste" (2005)) - , Cirkus Modern, Bel Canto, Fra Lippo Lippi, Beranek, The Cut og Holy Toy. Alle like husvarme som naboens katt, og ikke minst bør Bel Cantos bidrag - et tidligere uutgitt kutt som kunne gått rett inn på deres to første og overstadig brillefine album - være incitament for mange. Skjult bak E-Man finner du for øvrig Geir Jenssens (Biosphere, Bel Canto) første bevegelse, heller ikke dét av så rent lite interesse for flere.

Den lille håndfull virkelig klassiske perler fra epoken som også er kjent utenfor de smaleste kretser, er selvsagt også inkludert. Det vil si Svart Klovn, Clockwork Orange (deres "Sensation Boys" her vedlagt i sober, magisk demoutgave), Det Gyldne Triangel, Blue Mathue og Boxbury Beat. Sistnevnte rett nok ikke representert ved sin schläger, men hva gjør vel dét når den tidligere uutgitte "Thunder And Lightning" viser seg å være gull verdt. Ellers ringer størrelser som Ym:Stammen, White Lord Jesus, Famlende Forsøk, Johnny Yen og Im Nebel bjeller i flerfoldige kvartaler; ikke alle alltid først og fremst forbundet med synth som uttrykk, men i denne samlesammenheng faller de okke som svært naturlig inn.

"Maskindans" er med andre ord ikke begrenset bare til artister hvis utgivelser - om overhodet utgitt - kom på hjemmemekkede kassetter og i opplag rundt fem +/- eksemplarer. Men nettopp de representantene, altså de kjent av ytterst få, er de som bidrar til å heve "Maskindans" opp i klassen for uunnværlig. Adrian Cox (i og for seg en stjerne på kassetthimmelen, men neppe allment kjent), Brød & Cirkus, El, Vidar Og Gærne, Grå (artig!), Bern Balders, Horsemen, Head Set Junta - og flere med - leverer overbevisende skatter fra lenge bortglemte skuffer. Det er navn som disse som virkelig synliggjør den sjel og scene samlingen dokumenterer. Sist skal det som kommer først trekkes frem; Kitos "Dildo Drumbop" er intet annet enn et funn, om aldri før en hit så bør den i og med "Maskindans" vokse til høy status hos djs med smule snev av smak.

To timer og førti minutter er ingen liten pakke, og som tilfellet med kompilasjoner av ymse artister gjerne er; det kan bli vel mye for andre enn de særs interesserte. "Maskindans" er ikke noe unntak i så måte, det skal ikke stikkes under verken stol eller bord at helheten krever litt engasjement. Dog er her - som forsøkt illustrert - så stor variasjon, så mye kvalitet, så mange kjente navn; at det krever null strev å lokalisere en rekke titler som vil trigge akkurat deg. For enn hvor mye "Maskindans" er et særdeles gjennomført dokument for oss som bryr oss litt over snittet, så samler disse to cd'ene et vell av kvalitet som burde pirre også andre enn arkivarer.

Den kyndighet som råder over utvalgte titler og sammensetning av disse, er også videreført til innpakningen. "Maskindans" er en riktig snasen boks estetisk sett, prydet fra ytterst til innerst av Dagfinn Knudsens ikoniske bilder av Svart Klovn. En tykk og pent designet booklet fullfører det bunnsolide inntrykk "Maskindans" gir; én til to sider viet hver artist, med bilder, mikrobiografi og fakta i både norsk og engelsk språkdrakt. Som total et riktig skoleeksempel på hvordan å gjøre en slik kompilasjon.

Løp, kjøp, eventyr.

Tips en venn om denne saken