"Arena" er konsertdokumentasjonen av Duran Duran da de stod på toppen av deres populariet, et album innspilt i løpet av verdensturnéen i forbindelse med "Seven And The Ragged Tiger" (1983). Eksakt hvor dette materialet er tatt opp nevnes ikke i booklet'en, men det stammer fra ulike konserter på turnéen som startet i Australia november 1983 og via Japan, Storbritannia og Kanada ble avsluttet i USA i april 1984.

Låtutvalget konsentrerer seg selvfølgelig om bandets mest kjente låter, flere av disse savnes dog, hvorav "Rio", "Girls On Film" og "The Reflex" tilhører de mest markante. Lyden og fremføringen er alldeles upåklagelig, flesteparten av sporene er til nær forveksling identiske med studioversjonene og rommer ingen musikalske overraskelser. Låtene fremstår i det hele tatt såvidt lytefrie i fremførelse at det er vanskelig å si hvor mye som faktisk er live og hvor mye studiosminke som er tilført i etterkant.

Nå er selvsagt ikke Duran Duran det type band som rister og vrir på egne låter foran publikum, så akkurat den biten av albumet er grei nok. Hva som ikke er like greit er det totale fraværet av livefølelse. Kommunikasjon mellom band og publikum er ikke-eksisterende. Det ytres ikke ett ord fra scenen, og det eneste man hører fra publikum er korte jubelbrus - som i tillegg er mikset usedvanlig lavt - mellom kuttene. Kombinasjonen av disse elementene gjør at det er vanskelig å oppleve noen følelse av å være vitne til et konsertopptak, det som høres er en slags best of samling med hakket dårligere lyd enn de opprinnelige studioversjonene.

Albumet inneholder i tillegg ett nytt studiokutt i form av "The Wild Boys", ett spor som merkelig nok er plassert midt i albumet og ikke til sist; noe som ville vært mer naturlig. På grunn av den manglende livefølelsen gjør imidlertid ikke det noe fra eller til, "The Wild Boys" glir nesten umerkelig inn som en del av helheten og det beskriver kanskje best av alt hvor sterilt "Arena" som livealbum lyder. Nevnte "The Wild Boys" rangerer jeg for øvrig som Duran Durans desidert svakeste singel inntil da, et hoiende, slitsomt og plastikklydende eksempel på en ikke-låt.

Personlig ser jeg svært liten grunn til å spille "Arena" så lenge samtlige spor er tilgjengelige i studioversjoner, og som samlealbum er det heller ikke spesielt anbefalelsesverdig. Som et minne og et postkort for fansen gjør det likevel nytten og er muligens et riktig bilde av Duran Durans fremferd på scenen anno 1984. Kjemisk renset for svette, sjarm, energi og uventede sprell er det dog, fire momenter som faktisk kjennetegner ethvert godt livealbum.

"Arena" ble for øvrig nyutgitt i 2004, en utgave som føyde "Rio" og "Girls On Film" til den opprinnelige track listen.

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.