Et bandnavn med en viss mystisk klang, kompliserte og pretensiøse albumtitler, samt plateomslag med vekt på et kunstnerisk uttrykk var alle elementer som gjorde det lett å mistolke Liverpool-bandet China Crisis. Det diskutable faktum er nok at China Crisis hadde noe mindre substans enn hva innpakningen indikerte.

Pen, velspilt popmusikk pyntet med enkelte fiffige rytmer og fine instrumentale detaljer var China Crisis' musikalske oppskrift. Ofte med behagelig og svært så trivelig musikk som resultat, men rett som det er resulterer det også i taffelpop og tapetmusikk for sludrende teselskaper. At Steely Dans Walter Becker festet seg ved China Crisis og produserte to av deres album - "Flaunt The Imperfection" (1985) og "Diary Of A Hollow Horse" (89) - , forteller deg sannsynligvis bedre enn all verdens beskrivelser hvilket musikalsk landskap China Crisis beveger seg i. Et møte mellom Steely Dans polerte, døsige perfeksjon og Tears For Fears i deres mest konservative øyeblikk, om du vil.

"Diary: A Collection" gir et fint riss av bandets produksjon fra debutsingelen "African And White" høsten 1982 til våren 1989 og albumet "Diary Of A Hollow Horse". Her er inkludert bandets største singelhits såvel som utvalgte albumkutt, dessverre uten å ta hensyn til noen form for kronologi. Et pent, informativt omslag med gode linernotes trekker opp helhetsinntrykket.

Det beror sikkert på smak og behag, men jeg føler at denne samleplaten bruker lang tid på å komme ordentlig i gang. Rett nok åpner et av China Crisis' mest kjente spor - "Black Man Ray" (nummer 14. i England våren 1985) - platen, men den har aldri tilhørt mine favoritter; og deretter følger fire, fem kutt som viser bandets fra deres mer anonyme side. Fra fine "When The Piper Calls" og ut oppviser imidlertid China Crisis mye smakfull pop, brorparten av sporene på siste halvdel er da også hentet fra det jeg anser som deres to beste album - "Difficult Shapes And Passive Rhythms..." (83) og "Working With Fire And Steel..." (84).

Forsiktige "Christian", synthpop-aktige "Hanna Hanna", melankolske "Wishful Thinking" (bandets største singlehit med en 9. plass i 1984) samt lyse, sommerblide "Tragedy And Mystery" tilhører alle China Crisis beste og mest kjente låter. Vuggende, rytmiske "King In A Catholic Style" fra "Flaunt The Imperfection" (1985) er likevel bandets kanskje beste enkeltstående poplåt - myk og vennlig med smittende refreng. Roligere, mer stemningsfulle albumspor som allerede nevnte "When The Piper Calls", "A Golden Handshake For Every Daughter", og ikke minst "Here Comes A Raincloud", bidrar alle til å tegne et ganske komplett bilde av China Crisis' musikk. Lydbildet og produksjonen står seg for øvrig svært godt, China Crisis kan være bekjent av at det aller meste av deres materiale høres rett så tidløst ut.

Som samlealbum forklarer likevel "Diary: A Collection" langt på vei hvorfor China Crisis i bare beskjeden grad klarte å markere seg på hitlistene. Visst finnes det mange fine enkeltlåter her, men totalopplevelsen blir uansett at China Crisis var for bleke og forsiktige, uten tilstrekkelig særpreg eller sterke nok låter til virkelig å gjøre inntrykk. Merkelig nok så føler jeg til tross for dette at det egentlig er noe mer ved China Crisis, men at jeg ikke helt klarer å gripe dette "noe". Kanskje en annen dag?