Konsertopptak av en synthduo som nøt kun moderat kommersiell suksess og derfor ikke hadde de helt store midler til å konstruere et riktig spektakulært sceneshow? Neppe alles cup of tea, kan hende helst forbeholdt de spesielt interesserte.

Se dog ikke helt bort fra at Blancmange i konsert kan vise seg å være en aldri så liten overraskelse for noen. Helst da for den og de som mener å oppfatte Blancmange som klinisk synthpop; noe alle som har tatt runden gjennom duoens album vil vite at ikke er den hele og fulle sannhet. Når Arthur og Luscombe nå rasler med mulig comeback tyve år etter, er det på sin plass å sjekke om fortiden var god nok til å forsvare dét.

"Hello Good Evening" er filmet på Hammersmith Palais den 24. mai 1984, noe som betyr Blancmange på tur i forbindelse med andrealbumet "Mange Tout" (1984). Foruten Neil Arthur og Stephen Luscombe stiller gitarist David Rhodes, perkusjonist Pandit Dinesh, og to korister. Enkelte klipp fra promovideoer samt eksempler på datidens populære videoeffekter er sakset inn sånn for opplevelsens skyld, men i all hovedsak er det et streit konsertopptak som presenteres.

Blancmanges rytmiske og etnoinfluerte side, da først og fremst med opphav India, kom ikke alltid like godt frem på deres singlehits. Heller ikke de to første albumene var, i motsetning til "Believe You Me" (1985), gjennomsyret av denne interessen for musikk fra fjerne kanter; men her og der stakk den frem og viste en duo med ett par ekstra ingredienser i bakhånd. Live blir dette aspektet ved duoen langt tydeligere, også visualisert ved at Arthur og Luscombe begge har pyntet seg med kastemerke.

Balanserende mellom synth og pop, klanger og rytmikk med indisk ekko, og småspastisk energi knabbet fra Talking Heads og Devo - Neil Arthur er, ikke minst i "I Can't Explain" og "God's Kitchen", ingen ueffen David Byrne - gir "Hello Good Evening" et allsidig og positivt bilde av Blancmange. Ved siden av Arthurs presise figur, er det visuelt sett den travelt opptatte Dinesh og hans arsenal av ymse rytmeinstrumenter som stjeler blikket. Kordamenes klumsete pantomime og mimikk var sikkert tiltenkt å ha en slags hovedrolle på det visuelle plan, dog er de innspillene bare marginalt mer engasjerende å bivåne enn Luscombes statiske imitasjon av Vince Clarke.

Med en fin seleksjon spor hentet fra "Happy Families" (1982) og "Mange Tout", det er bare coverversjonen av ABBAs "The Day Before You Came" som skilter med direkte savn, er "Hello Good Evening" på den musikalske side slikkeri for kjennere av Blancmange. Konserten er dog alt du får - men også alt du trenger - , i bonus har Universal ikke slengt med annet enn en meningsløs audio-only jukebox.

Enig eller uenig? Post din mening...

Tips en venn om denne artikkelen.