Enkelte burde kanskje heller bestrebet seg mer flid med å nominere outsidere, for jevnt over preges listene - nasjonalt som internasjonalt - av forstemmende enighet. Som i fjor, året før der igjen, og etc. Musikkjournalister er med andre ord ikke mindre til flokkdyr enn den jevne platekjøper, hvor de ulike årslistene kun blir en gjensidig bekreftelse av godtatt smak. Glasvegas, Fleet Foxes og Vampire Weekend er tre nye som scoret høyt hos nær samtlige, og står alle som eksempler på at behovet for å finne nye klær til keiseren veier vel så tungt som kvalitet når årets beste skal kåres. Ikke at de tre nevnte leverte grusomme album, men de leverte heller ikke til høyere enn akkurat godkjent.

Tradisjonen tro er listen her i huset begrenset til ti, hvilket i år ble temmelig trangt og utelot mye fint. Dog innebærer det spissing og velfortjent fokus på de album som gledet aller mest i 2008. Heller ikke denne liste kan skryte på seg den store originalitet, men i det minste er her ett par plater som i liten - om noen - grad er gitt oppmerksomhet av andre. Fem av ti er for øvrig norske. Ikke dårlig.

'Bitch Cassidy' var helt sikkert et artig navn en bedugget kveld, innen dette deres debutalbum valgte trioen det mer edruelige BC som moniker. Vel og bra, og så er også "Sinecure". Bowie, Berlin, Ferry, DM og tilsvarende går igjen i beskrivelsene av albumet. Dels grunnet Elvenes' flotte vokal, dels grunnet mørk elektropop i moll. Enkelte lysere titler til tross, "Sinecure" er som best magisk når det droner som mest.

Spin Again / Plen / Test Driver

Gamle helter #1. Nick Cave og orkester tilbake i et praktslag vi ikke har sett make til siden 1994. Med "Dig, Lazarus, Dig!!!" gir Cave seg igjen rock og fanden i vold. Vitalt, vittig, vrangt, vakkert og vemodig som bare få andre kan.

Night Of The Lotus Eaters / We Call Upon The Author / Hold On To Yourself

En sunnmøring som over trettifem titler synger, hvisker og hveser dikt av Olav H. Hauge; hvor sexy kan dét bli? Ikke veldig, derimot blir det et forrykende intrikat og allsidig album av det. Båret frem av Corens markante mål og stor musikalsk bredde, er "I Draumar Fær Du" et album som alene kan fylle et helt år.

Kom Ikkje Med Heile Sanningi / Kirsebærtreet / Dette Lyt Du Bera

"In Ghost Colours" tilhører de utgivelser som er med på 'alles' lister for 2008. Florlett populærpop som stjeler fra 80-tallets synthpop så vel som naive sommersanger fra sen 60's og alt mellom der igjen. Hvor varig verdien er vil vise seg, men "In Ghost Colours" har holdt stand i et halvt år og farget 2008 i stor grad.

Lights And Music / Far Away / Feel The Love

Brumlebassen Mark Lanegan og den noe tandrere Greg Dulli er et solid kameratskap. I rennesteinen etter det urgamle begrep grunge har disse to, hver for seg og sammen, fremvist en stolthet få andre fra samme generasjon kan vise til. "Saturnalia" er american gothic av høy klasse og sterkt vanedannende.

The Stations / Bête Noire / Each To Each

Cyndi Lauper er anno 2008 like hip som Søren Superstar parret med Pusur. Sånn cirka. Dét forhindret henne ikke fra å lage årets beste album i sjanger dancepop. "Bring Ya To The Brink" er et overflødighetshorn av snasen pop, et diskotek i miniatyr. Ikke at så mange tok notis, og under høstens konsert på Sentrum Scene ville nesten ingen høre annet enn "Girls Just Wanna Have Fun".

High And Mighty / Into The Nightlife / Raging Storm

Gamle helter #2. Årets små øyeblikk fra Motorpsycho er fire laaange øvelser i prog-psych-space-whatever, utvilsomt utmattende for noen, utvilsomt tilfredsstillende for oss som omfavner akkurat denne siden ved evighetsmaskinen Motorpsycho. En heidundrende oppvisning av den nye trommis Kapstad setter siste spiss på verket.

Suite: Little Lucid Moments / I / II / III / IV

Pirate Love splittet bramseil tidlig på året og proklamerte verdensherredømme som mål. Til ingens - ei sikkert deres egen - forfjamselse, ble det ikke så mange raid inn i de tusen hjem. "Black Vodoun Space Blues" er for infernalsk og desperat garasje til å treffe de mange. For bra. Dette er albumet du skal prakke på din oppsternasige sønn eller nevø som i ung uvitenhet tror at metal er hva som er virkelig tøft.

Shake It! / The Lonely Streets / Death Trip

Sparks sveivet igjen spilledåsen og bekreftet med "Exotic Creatures Of The Deep" sin nye vår som sikre leverandører av barokk pop i segmentet eh... 'Sparks'. Komisk kitch og relikvier fra forgangen tid, kan virke å være gjengs oppfatning av brødrene Mael. Sannheten er en annen, det er langt mer komisk at "Exotic Creatures Of The Deep" solgte noe slik som 124 kopier i Norge og ble oversett / glemt av samtlige kritikere i disses respektive årsoppsummeringer.

Good Morning / Let The Monkey Drive / This Is The Renaissance

I en flod av norske utgivelser som alle skriker etter omtale og ros, er det noe beroligende jordnært og behagelig ved "...into that good night". Et album som lever på private premisser, vel vitende om at det ikke vil nå så mange. De fleste som tok seg tid til å høre "...into that good night", vil imidlertid erkjenne at det bærer større egenart og flere kvaliteter enn brorparten av norske album fra 2008.

Strange Daze / Litterchurch / Rat Attacks!

• Madrugada : What's On Your Mind?
• The Cure : The Hungry Ghost
• Bauhaus : Adrenalin
• Servoskudd : Autopilot
• Don Juan Dracula : New Sensation
• The B-52's : Pump
• The Murder Mystery : To Feel Good
• Haust : White Trash Extravaganza
• Giant Sand : Increment Of Love
• Palace Of Pleasure : Taste Of Tin
• ...og bonus - The BlackSheeps : Oro Jaska Beana

Tips en venn om denne saken